I 2018 vil prisene på mat og brus i Norge øke med 63 %. oversteg EU-gjennomsnittet, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Tilsynet bemerket at matvareprisene økte med 40 %. høyere enn Sverige og 25 % høyere enn Danmark.

Det er ingen enkelt spesifikk grunn til at mat i Norge er så dyrt. Det er imidlertid flere faktorer som bidrar til de berusende prisene.

Konkurranselover og subsidierte gårder

Meieri- og kjøttprodukter er pålagt høye importavgifter fra utlandet. Målet er å beskytte norsk produksjon og sikre at norske produkter forblir konkurransedyktige innenlands og at landets økonomier forblir lønnsomme.

Imidlertid produseres bare ca. 50 % internt. nødvendig mat annet enn fisk. Det betyr at mye av maten som selges i butikken er avgiftspliktig. Disse kostnadene når kjøpere i form av høyere priser.

Videre er norske gårder relativt små sammenlignet med resten av verden og har strenge regler for dyrevelferd. Som et resultat blir landbruket mindre lønnsomt, så bøndene selger produktene sine til høyere priser enn i andre land.

Hvert år bevilger regjeringen flere millioner kroner til landbrukssubsidier, for å sikre at sektoren forblir lønnsom. Norske kjøtt- og meieriprodukter virker ikke billige, men det er disse subsidiene som er med på å demme opp for prisveksten.

Prisene på meieriprodukter i Norge er allerede de høyeste av de 37 europeiske landene analysert av Eurostat. Det er vanskelig til og med å forestille seg hvor mye de ville øke dersom regjeringen ikke støttet gårdene.

Markedet er dominert av flere merker

En annen faktor som fører til høye priser i skandinaviske land er mangelen på konkurranse i markedet.

Mange i Norge merker og beklager til og med at tilbudet av merker og produkter her er lavere enn i andre land.

For eksempel domineres meierimarkedet av Tine, Notura og Gilde, som er blant de store aktørene i kjøttsektoren, mens Orkla har den største andelen av prosessmatmarkedet. Mangelen på konkurranse gjør at det ikke er noe reelt insentiv for flere dominerende merker til å konkurrere på pris.

Videre, når det kommer til supermarkedskjeder, er det også lite valg. Hovedaktørene er Norgesgruppen, Rema og Coop. Når det er så lite konkurranse, deltar ikke supermarkeder i priskuttkriger for å lokke kunder på denne måten.

Høye kostnader for produsenter og supermarkeder

Norge er et dyrebart land for alle, ikke bare for forbrukere, men også for supermarkeder og leverandører. Norge er kjent for både høye lønninger og dyrt levebrød. Det betyr at supermarkeder, matprodusenter og landbruksarbeidere må betale høyere lønn enn i andre land.

Dette forklarer også delvis hvorfor det er dyrt å spise ute i Norge.

Skatter

Norges matvarepriser samlet sett kan ikke tilskrives kun leverandører og supermarkeder. En del av prisen i Norge overføres til kjøpere direkte eller indirekte i form av ulike avgifter.

Regjeringen legger tunge skatter på mange ting, som sukker, alkohol og tobakk, og disse avgiftene øker prisene på hverdagsprodukter. Indirekte kostnader er også forbundet med bompenger og høye drivstoffpriser, da dette betyr høye distribusjonskostnader for produsenter og supermarkeder.

Hvor mye koster dyr mat i Norge?

Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker personer som bor i Norge rundt 51 % av levekostnadene. av all din inntekt.

Imidlertid bare 11 prosent. all personlig årsinntekt går til mat og brus. Sammenlignet med de fleste andre europeiske land er dette lavere. Gjennomsnittlig matlønn i 37 europeiske land var 18 %.

Kun seks land har lavere andel mat- og brusinntekter enn Norge.

Årsaken til den lave andelen matinntekt er ifølge Statistisk sentralbyrå høy lønn og høy disponibel inntekt.

«I takt med at landets befolkning blir rikere, har andelen av husholdningsbudsjettet som går til mat og andre basisutgifter en tendens til å synke etter hvert som forbruket av andre varer og tjenester øker,» forklarer SSBs rapport om prisene på matvarer.

Utarbeidet av thelocal.no.