Et halvt århundre med en sjef? Den eksisterer fortsatt! Pieter Dam har jobbet for The Greenery i 50 år denne måneden. «En gylden merkedag? Hvem skulle ha trodd! Å bli invitert til å jobbe som dommer var og er mitt høydepunkt. Det jeg liker best er kontakten med dyrkerne: først på stedet, nå hovedsakelig på telefon. Dødsfallet til min fetter Kees van Haperen, her på jobb, er mitt absolutt laveste punkt. Klokken 8 tok vi kaffe sammen, kl 9 var han ikke der lenger. Dette vil alltid forbli med deg.

En solrik sommerdag i juli ’73 begynte Pieter i RBT Breda (forgjengeren til Breda distribusjonssentral – red.): «I en alder av 16 år fikk jeg feriejobb her. En 10 minutters sykkeltur fra Princenhage (Breda bydel – red.) og jeg var på jobb. Siden studier ikke var et alternativ for meg, spurte jeg umiddelbart om jeg kunne bli ansatt på fast basis. Og dette skjedde i november ’73. Til å begynne med var jeg en knallmann: Jeg ryddet opp i overløp, fikset tromler og reparerte dem. Det var veldig forskjellige tider, bønder kom fortsatt med hester, vogner og håndkjerrer.»

Dommer i forsøkshagen
Pieter var begeistret da han ble spurt om å bli dommer i 1978: «Å bli oppsøkt for det var en stor sak på den tiden! Så jeg grep denne muligheten med begge hender. Så begynte jeg i hagene med runde tomater, det var ikke flere varianter.
Opplæringen til å bli inspektør varte i ett år: du lærte kvaliteten på produktene, størrelsene, valg av størrelser, de forskjellige typene. Vi hadde også et prøvebed hvor vi dyrket nye stammer for dyrkere. På den tiden eksisterte fortsatt klasse 1, 2 og 3. Klasse 1 var god kvalitet, klasse 2 var andre klasse og klasse 3 var fabrikkkvalitet. Senere ble flere vurderinger lagt til: 1 super, 1,1, 1,2 og 1,3. Og klasse 2, 2.2 og 3.

Fremveksten av nye produkter
«Vi jobbet med blokkhoder: den gang var du ansvarlig for en bestemt blokk. Det var meg på den tiden for jordbær, asparges og sikori; de store blokkene. Og noen små produkter dukket først opp rundt den tiden, som fennikel, bok choy og selleri. Med de nye produktene fikk du en liste over kvalitetskrav, slik at du vet hva du skal se etter i forhold til riktig klasse, kvalitet, form og størrelsesklassifisering. Listen ble satt sammen av en komité ledet av en sjefskontrollør.»

– Samordning med dyrkere gir meg mye energi. Du må kunne gi dem gode og dårlige nyheter. Vi hadde et inspeksjonsbord og du kom i direkte kontakt med dyrkeren ved siden av deg. Nå må du overføre alt via telefon.
Og produktene som forlater hagen blir kontrollert av våre regionale inspektører. Det er også færre dyrkere, fordi bedriftene har blitt større. Tidligere, hvis du kom med en pall med ca 4/5 jordbær, var du en veldig stor dyrker. Og nå kommer de enkelt med 1 eller 2 lastebiler.

Fra Breda til Barendrecht og tilbake
The Greenery ble grunnlagt i 1996 og Pieter måtte søke på nytt på sin stilling. Pieter jobbet deretter i Breda til 2001: «Deretter dro jeg til Barendrecht hvor jeg ble i 21 år. Og i fjor kom jeg tilbake til Breda fordi de trengte folk.»

For denne morgenkvisten er alarmen satt til 4.30 hver dag: «Jeg starter klokken 6.00 og, hvis det er veldig folksomt om sommeren, klokken 5.30. Det er definitivt tidlig, men jeg har innebygget klokke nå. Jordbær, rips og bjørnebær kommer om morgenen, men for øyeblikket er det ingen asparges. Vi sjekker kvaliteten, størrelsen og også kvalitetsspesifikasjonene til forskjellige supermarkeder. Mellom 8.00 og 8.30 avsluttet vi inspeksjonen, og jeg kan sjekke tilgjengelig lager. Deretter samarbeider jeg med Kleinpak som linjekontroller. Da står jeg på tråden som ekstramann for å sjekke for eksempel jordbærene. Da jobber du hardt hele dagen og jeg kommer hjem rundt 14.30. «

Grønnsaker og frukt har en fremtid!
Pieter er nå 66 år gammel og har jobbet i The Greenery i over seks måneder: «Ja, da slutter arbeidet mitt her; Det gikk ganske fort! Jeg tror ikke jeg kommer til å savne jobb, men jeg kommer til å savne kollegene mine enda mer. Misforstå meg rett, jeg har alltid likt å jobbe. For frukt og grønt har alltid en fremtid. Og jeg håper absolutt å bidra til min siste dag. Men selv i mitt privatliv sitter jeg ikke stille: Jeg tar meg av min funksjonshemmede kone og gjør husarbeid, handler og lager mat. Dette er det jeg liker: litt improvisasjon på kjøkkenet. Jeg gjør så mange morsomme ting som mulig med min kone; neste år håper vi å ta et cruise til Norge.»

Pieter har også flere hobbyer: «Jeg liker å sykle og gå tur med hunden. Gjør fysisk aktivitet og nyt naturen. Jeg oppbevarer også alt mulig: mynter, frimerker og postkort fra Breda og omegn, inkludert Princenhage, Prinsenbeek og «t Ginneken. Av denne grunn går jeg ofte på samlermesser for å bla litt rundt. Jeg tror virkelig jeg kommer til å gå tom for tid snart. Men hvis jeg er pensjonist og de trenger folk, så hjelper jeg gjerne til og alarmen går klokken 16.30 som vanlig.»