SØNDAG – Jeg er tilbake fra veien. Batteriet ladet opp igjen. Ingenting er viktigere enn å la ting gå i noen uker, halvveis følge nyhetene og slappe av med sine kjære. I mine travleste år som foredragsholder skjønte jeg det ikke helt og først senere opplever man hva man faktisk gikk glipp av. Jeg siterer Bert Fliers motto nok en gang: «Triathlon er livets viktigste etterspill».

Takk skal du ha

Takk til Ruud for nok en gang å observere ukene hvor min eneste tilknytning til sporten var Norseman. En magisk begivenhet, som normalt havnet på Gaustatoppen (som vi klatret senere i bedre vær), men nå har Storm Hans slått nådeløst til i Sør-Norge og Sverige. Takk forøvrig også til Arjan og Marloes som «hjelpetropper». Vi hadde bare én overlapping i «off time» sist helg i august, men vil gjøre opp for det hele de neste dagene med WTJs velkjente restitusjon.

Vann er fortsatt en farlig ting

Naturlig vold fortsetter å spille vår vakre sport et puss. Når vi ser tilbake, har den tvilsomme hovedrollen de siste ukene vært forbeholdt badevann. I Irland med fatale følger for to deltakere. VM for kvinner er fortsatt i Lahti på lørdag. Takk og lov i Paris, men med en Seine fortsatt ikke akkurat ren. Skal det arrangeres et skikkelig triatlon på lekene neste år, må det investeres mange millioner euro mer. Samtidig ser jeg på målbildene bilder av sykkeltriatleter på Champs-Élysées og Eiffeltårnet. For en fenomenal setting, enda vakrere enn Sydney 2000 og London 2012.

Deltagelse av Aruba i Latvia

Siden vi snakker om World Triathlon-løpene, vil jeg dedikere denne første WTJ til dette. Med utgangspunkt i den latviske hovedstaden Riga, hvor ingen nederlendere faktisk deltok, men det gjorde en bror og søster fra Aruba. Og siden vi har mange lesere på Antillene, ønsker vi ikke å ignorere deres prestasjoner etter en så lang reise. Christiaan Jansen endte på 40. plass, fem minutter bak den britiske vinneren Oliver Mills. Sr. Rebecca Jansen fullførte listen på 23 juniorer. Han slapp inn ti minutter til den sveitsiske vinneren Marie Romanens. På tredjeplass kom nok en sveitser Noémi van der Kaaij. Som datter av en nederlandsk far var det mye diskusjon i NK ungdomslag i 2019 i Klazienaveen om hun hadde nederlandsk nasjonalitet eller ikke og derfor tok sølv bak Sonja de Koning. Men i dag bak navnet hans er det sveitsiske flagget.

Santo Domingo med også arubanerne

Et Development Cup-arrangement i Santo Domingo, Den dominikanske republikk ble vunnet 12. august av Petter Vega fra Panama og Isabel Rodriguez Silverio fra Cuba. Også i dette tilfellet to arubanere i starten av et slikt internasjonalt tempo, nemlig Jayderick Geerman og Richard Sotelo Casas, henholdsvis 12. og 14. av et felt på 25 utøvere.

Junior Europacup Chisinau

Fra Latvia reiste de internasjonale juniorene til Chisinau i Romania for den kommende European Junior Cup. Ingen bånd til landet vårt her, vinnerne ble de estiske triatletene Gregor Rasva og Liis Kapten. Medleystafetten til kvartetten kom også fra Estland.

Olympisk testarrangement Paris

Vel, og så kommer vi til de olympiske testarrangementene i Paris. Det er skrevet mye om det. Britene utstedte visittkortet sitt med Alex Yee og Beth Potter. Sistnevnte var favoritten Cassandre Beaugrand, 10 sekunder bak. Bronse til tyskeren Laura Lindemann. Om dette blir pallen igjen neste år gjenstår å se. Så langt har bare Gwen Jorgensen og Flora Duffy vunnet både testarrangementet og OL-tittelen på samme bane. Yee var en klasse over resten i 10K-løpet. Vasco Vilaca holdt seg ganske nær ham. Franskmennene
de kjempet også om startbilletten for neste år: Dorian Coninx løste dem inn med bronsen, bak Pierre le Corre og Leo Bergère. For tidligere verdensmester Vincent Luis virker lekene i hjemlandet lenger unna enn noen gang. Han er ikke ferdig, og dessverre heller ikke Richard Murray. Andre toppere som Hayden Wilde og Henri Schoeman (som begge allerede har vunnet en OL-medalje) skuffet også. Og slik ser du at de (før)olympiske løpene knapt kan sammenlignes med noe annet toppløp.

Og la oss bare håpe resultatet blir veldig annerledes neste år, ellers vil TeamNL ha liten grunn til å rote på det individuelle nummeret. For første gang på evigheter var ikke Rachel Klamer eller Maya Kingma den raskeste nederlenderen, men Barbara de Koning var den høyeste i resultatet: 33. Heldigvis er det logiske forklaringer på dette: Rachel falt mens hun tråkket, og dette relanserte henne inn i det sterkeste startfeltet noensinne. Og for Maya Kingma, etter hennes sterke opptreden i Yokohama, begynte en periode med – for å si det respektløst – å «kvalifisere». Hun dukket også opp langt i Paris
fra å være i form i starten. Når jeg leser det åpenhjertige intervjuet om De Stentor av min DPG-kollega Vincent de Vries, synes jeg det er på høy tid at NTB og utøverne låser seg inne på heiene en helg og snakker åpent om det. Å fortsette å kommunisere hardnakket etter hverandre er ikke til nytte for noen, og vi vil garantert stå tomhendte i Paris neste år.

Medleystafetten som duathlon er bra for TeamNL

Dette siste trenger ikke være helt sant, for søndagens medleystafett gikk derimot nok en gang veldig bra. 21 land og Nederland med Mitch Kolkman, Barbara de Koning, Richard Murray og Rachel Klamer. Det var en nederlandsk bløff da Mitch raskt tok ledelsen mens han gikk. Kort tid etter ble TeamNL på 10. plass med en fantastisk sluttavtale fra Rachel. Både Richard og Rachel var glade for at løpet var gjort til en duathlon. Richard fordi svømmenummeret for ham ikke går veldig bra – spesielt på 1500 meter – akkurat nå, Rachel fordi han har
han er ikke opptatt av å utsette skadene fra fallet til Seinen tvilsomme vann.

Det var et løp fullt av overraskelser. Franskmannen ble holdt utenfor pallen av det belgiske laget til Arnaud Mengal,
Jolien Vermeylen, Jelle Geens og Claire Michel. Britene med Barclay Izzard, Kate Waugh og individuelle vinnere Alex Yee og Beth Potter ble holdt unna gull av tyskerne med Tim Hellwig, Lisa Tertsch, Jonas Schomburg og Laura Lindemann. Det var selvfølgelig ikke et triatlon. Merkelig nok har Nederland falt én plass på verdensrankingen: 15. plass. Belgierne passerte oss med tre plasser til 14. plass. Etter Paris overtok tyskerne fra New Zealand. Team GB er tredje. For å forsvare Tokyos fjerdeplass er det fortsatt mye arbeid å gjøre for TeamNL.

Paratriatleter for 1oo prosent av medaljetabellen

Det vi kan se frem til med selvtillit er Paralympics 2024 i Paris. Selv våre para-atleter fikk ikke komme inn på Seinen på lørdag, mens svømming ble trent de foregående dagene. Siste ord er ennå ikke sagt om kvaliteten på vannet i Seinen og om de enorme investeringene for å gjenvinne det. Alle fem dro til Paris, paratroppen til landstrener Bas de Bruin. De reiste hjem med fem medaljer. Det er fortsatt en fornøyelse å se hvor godt de nederlandske para-atletene kan konkurrere. Jetze Plat og Geert Schipper: de forblir et uforlignelig par. Gull og sølv for begge.

Paris, her kommer vi!

Deretter også gull til Maurits Morsink i PTS2-klassen. Sølv til den alltid utvalgte kvinnegruppen PTS3 gikk til Sanne Koopman. Bronsen gikk til Nico van der Burgt i samme herreklasse. For Sanne er ikke de ekte Paris-lekene gjennomførbare. PTS3 forekommer kun hos menn. Men erfaringen på OL-banen blir ikke tatt fra henne. Av de olympiske mesterne i Tokyo 2021 er det bare Jetze Plat og franskmannen Alexis Hanquinquant som har vunnet ennå. Vi venter allerede på 2. september 2024!