Edwin ter Velde trodde ikke sine egne øyne i ettermiddag, stolpene fra 1600-tallet ved inngangen til selskapet hans på Hoorns Markermeer har brent ned. Han er svært engasjert i sirkulærøkonomien og synes det er synd at stolpene, som er over 400 år gamle, nå brennes uten god grunn. «Det vil aldri fungere på den måten med sirkulær økonomi.»

— Det ser ut som en kniv i ryggen, sier Ter Velde. Med selskapet Clean2Anywhere er han forpliktet til bærekraft og andre sosiale spørsmål. For eksempel produserer selskapet plastavfallsskip. — Jeg prøver bare å vise hvordan man kan håndtere materialer på en respektfull måte, sier Ter Velde sint.

– Et par av de jævlene tente uforsiktig et bål mot trestengene, sier han om det han fant i ettermiddag. «Han er skamløs og respektløs.» Stolpene betyr mye for Ter Velde på grunn av deres historie, som brannstifterne ikke har tenkt på, ifølge ham.

Omkringliggende demning av Vest-Frisia

Haugene fungerte som forsterkning av den vestfrisiske Omringdijk. – Landet rundt Zuiderzee ble beskyttet av en demning på slutten av 1500-tallet, på begynnelsen av 1600-tallet, sier Te Velde. «Mye energi og oppmerksomhet gikk inn i dette. Det var alle slags flommer på den tiden.» Først ble det brukt eik, men senere til norsk furu. Det er også her disse stolpene kommer fra.

Da bystranden ble bygget, ble stolpene fjernet fra demningen og vannveiene ble fjernet av byens arkeologer. En av dem spurte Ter Velde om han kunne gjøre noe med det. Og det kunne det. «Vi bygger også 1600-tallsskip, så det ville vært flott fra et historisk synspunkt,» sier han. Det var så mange stolper at smia ble bygget på dem og stolpene ble innlemmet i taket på informasjonssenteret. Disse pålene lå foran inngangen, akkurat som de fungerte som forsterkninger for dikene.

«Ideen om å ødelegge noe med så mye historie bak seg», klarer ikke Ter Velde å forstå. Han vil ikke klage. — Politiet er allerede så opptatt, og jeg kan ikke få plass hos dem.

Ter Velde er sur en stund, men i morgen fortsetter han oppdraget med godt humør. Han ønsker å gjøre folk oppmerksomme på materialene rundt dem, og han vil at folk skal behandle dem med mer respekt. Etter en omvisning på gårdsplassen blir noe klart for besøkende. «Med de tilførte historiene får materialet en enorm verdi», avslutter Ter Velde.