Petter Haugneland er visegeneralsekretær i Norsk elbilforening. Han legger ikke skjul på sin stolthet over det som er oppnådd i Norge. 90 % av nye biler som selges i landet er nå helelektriske.

Skattefri
– Og andelen utgjør 25 prosent av det totale antallet biler på veien, sier Haugneland. «Det er en enkel grunn til dette. Norge hadde allerede satset på overgangen fra fossilt til elektrisk tidlig på 1990-tallet – da det ikke lenger ble solgt elbiler – ikke bare i ord, men også i handling. Skattesystemet er tilpasset deretter. Du betaler ikke moms når du kjøper elbil. Dette sparer allerede 25 % på kostnader.»

Sammenhengende
Norge har også strengt justert registreringsavgiften, sammenlignbar med den nederlandske bpm. Alt i alt betaler folk like mye eller mindre for en elbil enn den fossile ekvivalenten. Siden den første helelektriske Nissan Leaf og Tesla Model S kom på markedet rundt 2011 og 2013, har elbilsalget økt dramatisk. Norge er også konsekvent i denne politikken: den har ikke endret seg. Men er ikke kostnadene ved denne norske tilnærmingen ublu? Haugneland svarer lakonisk: «Det handler om tapt arbeidsfortjeneste, ikke kostnader. Videre beskattes svært forurensende biler høyere, så staten kompenserer delvis for dette inntektstapet. Videre er energiomstillingen ikke gratis, den er dyr. Men hvorfor skulle du ikke det? Vi har en planet å redde.»

Kollektivfelt
Historien til norske elbiler virker som et vakkert eventyr. Er det virkelig slik? Haugneland kommer med noen kommentarer. La oss først snakke om nye teknologier. Det var angst i Norge også. Og folk lurte på hvor lenge disse batteriene varte og hvor de skulle lades. Ytterligere initiativ var viktig i denne sammenheng. «For eksempel får du i noen byer rabatt på parkering med elbil, eller det er til og med helt gratis. Det er også steder hvor det er lov å bruke bussfeltet med elbil. Dette er selvsagt veldig interessant hvis du må komme deg til og fra jobb hver dag i tett trafikk.»

Klimafornektere
I 2024 er det en selvfølge å velge 100 % elektrisk i Norge ved kjøp av ny bil. – Vi har selvfølgelig også klimafornektere her og folk som ikke tror på elektrisitet. Men bensin og diesel er dødt her, både for firma- og private bileiere,» sa Haugneland. Ladeinfrastrukturen er også i orden, sier han. Opprinnelig ble installasjonen av ladestasjoner overlatt til privatpersoner. Deretter bygde regjeringen den første hurtigladere. Dette er nå et kommersielt marked. Der det har vært nødvendig er også strømnettet oppgradert. Bare i avsidesliggende landlige områder kan lading fortsatt være et problem.

Milepæl
Til tross for den enorme suksessen med elbiler i Norge, har tre fjerdedeler av bilene på veien fortsatt forbrenningsmotor. Hvor fort blir den 100 % elektrisk og vil dette skje automatisk? Haugneland anslår at med dagens tempo kan denne milepælen nås innen utgangen av det neste tiåret. «Kanskje vil dette skje enda tidligere, dersom det gis ytterligere insentiver, for eksempel i form av en premie for skroting av tradisjonelle biler. Arbeidet er imidlertid ikke ferdig ennå. Selv de tyngste varebilene og transportkjøretøyene må oppnå null utslipp. Dette er den neste store utfordringen.