Selv om jernteppet mellom Øst- og Vest-Europa forsvant i 1989, vokser det sakte frem. Denne gangen ikke i sentrum av Europa, men på Europas østgrense mot Russland. «Det teltet som forsvant i 1989 dukker nå opp igjen,» ser også Ivo van de Wijdeven, forfatter av boken «All the Frayed Edges of Europe». Russland-korrespondent Joost Bosman ser også at forskjellene øker. «Den russiske befolkningen forbereder seg kanskje på noe enda større, et sammenstøt med Vesten, uansett form.»

Regjeringssjefene i Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Kosovo er i Brussel for å presse på for medlemskap i EU. Lederne i disse landene vil diskutere det med lederne i ulike EU-medlemsland, inkludert avtroppende statsminister Mark Rutte. – Landene på Vest-Balkan ønsker å vise at de gjør sitt beste, sier Balkan-journalist Marjolein Koster.

Det burde få republikanerne til å tro at Russlands president Vladimir Putins støttespillere er fornøyde med sin holdning til Ukraina, sier Joe Biden. Den amerikanske presidenten skriver på X, tidligere Twitter, at Kreml-tilhengere var glade for at republikanere i kongressen blokkerte støtte.

Forrige uke forsøkte Biden å bevilge mer enn 110 milliarder dollar (102 milliarder euro) til militær, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina og Israel. Dette mislyktes fordi republikanerne i Senatet var imot det. Partiet er fortsatt motvillige til å la Biden sende 61,4 milliarder dollar i militærhjelp til Ukraina. Partiet sier det er for usikkert om pengene ender skikkelig.

Kyivstar, Ukrainas største mobilnettverksoperatør, planlegger å gjenopprette noen av tjenestene sine onsdag etter et «enestående» cyberangrep, sa selskapets administrerende direktør Oleksandr Komarov.

Tirsdagens angrep på Kyivstar, som har 24,3 millioner mobilabonnenter og mer enn 1,1 millioner hjemmeinternettabonnenter, forstyrret tjenester og skadet IT-infrastruktur og varslingssystemer for luftangrep i enkelte regioner. Det viste seg å være det største angrepet siden Russlands storstilte invasjon av Ukraina i februar 2022, melder Reuters. «Vi forventet å kunne gjenopprette noen tjenester i dag i første halvdel av dagen. Vi ser at dette ikke vil skje, men vi er på vei til å gjenopprette noen tjenester i andre halvdel av dagen, sa Komarov i TV-replikker.

Russland har mistet 341 500 soldater i Ukraina siden starten av invasjonen 24. februar 2022, sa generalstaben til de ukrainske væpnede styrker i dag. Dette inkluderer de 850 ofrene som russiske styrker angivelig led i går.

I følge rapporten mistet Russland også 5.682 stridsvogner, 10.594 pansrede kampkjøretøyer, 10.662 drivstoffkjøretøyer og stridsvogner, 8.076 artillerisystemer, 919 flerutskytningsmissilsystemer, 605 luftvernsystemer, 324 fly, 324 helikoptre, 6, 272 droner og 3 dronerskip. og en ubåt, melder The Guardian basert på Kyiv Independent.

Norge gir 253 millioner euro til Ukraina. Det sa statsminister Jonas Gahr Stoere i dag på en felles pressekonferanse med Ukrainas president Volodymyr Zelensky, ifølge Reuters. Midlene er en del av en pakke allerede vedtatt av Stortinget på 75 milliarder kroner over 5 år.

Ungarn fastholder sitt standpunkt om at EU ikke bør starte tiltredelsesforhandlinger med Ukraina, men i stedet forfølge et strategisk partnerskap, sa statsminister Viktor Orbán.

Han gjentok også at saken bør fjernes fra agendaen for toppmøtet for EU-ledere som skal holdes torsdag og fredag ​​i Brussel fordi Ungarn ikke vil godta starten på tiltredelsesforhandlinger med Ukraina.

Orbán sa i et intervju med det lokale nettstedet Mandiner kringkastet i dag: «EU forbereder seg på å gjøre en forferdelig feil, og vi må forhindre det, selv om 26 (medlemmer) ønsker å gjøre feilen. Hvis vi ønsker å gi støtte til Ukraina, et geostrategisk signal, bør vi gjøre det, men dette er ikke medlemskap», melder Reuters.

Kiev økte presset på EU for å åpne tiltredelsesforhandlinger på et avgjørende toppmøte denne uken, med Volodymyr Zelenskys topprådgiver som advarte om at uten hans land kan «Europa-puslespillet» ikke løses».

Etter EU-kommisjonens anbefaling forrige måned om å starte formelle tiltredelsesforhandlinger, skal EUs 27 regjeringssjefer diskutere forslaget på et møte i Brussel torsdag og fredag. Men bekymringen vokser i Kiev for at Ungarns statsminister Viktor Orbáns gjentatte trusler om å legge ned veto mot Ukrainas medlemskap kan føre til at avgjørelsen blir utsatt.

Det britiske forsvarsdepartementet sa i en etterretningsoppdatering at Russland i går lanserte minst femten Shahed One Way Attack Uncrewed Aerial Vehicles (OWA-UAVs) fra Balaklava-området på Krim, et nytt oppskytningssted sør for Sevastopol. Dette er det femte bekreftede oppskytningsstedet brukt i russiske operasjoner mot Ukraina, heter det i rapporten.

«Russland sprer sannsynligvis sine OWA-UAV-oppskytningsevner til flere steder, både som et troppebeskyttelsestiltak og for å komplisere ukrainsk luftforsvarsinnsats. Russland vil sannsynligvis bruke flere oppskytningssteder som svar på ukrainske angrep, noe som tvinger Ukraina til å tilpasse seg nye transittkorridorer i disse systemene.»

Ukrainas president Volodymyr Zelensky har ankommet Norge for et uanmeldt besøk, sa den norske regjeringen i en uttalelse. Zelensky og Norges statsminister Jonas Gahr Støre vil holde møter om spørsmål inkludert fortsatt støtte til Ukraina, sa regjeringen. Lederne for Sverige, Danmark, Finland og Island møtes også i Oslo i dag for et planlagt nordisk toppmøte.

– Norge vil fortsette å støtte Ukrainas kamp for å forsvare seg. Vi gir målrettet, langsiktig støtte for å hjelpe Ukraina i kampen for frihet og demokrati, sa Støre i en uttalelse. «Ukrainas innsats er viktig for å sikre frihet og sikkerhet også her i Norge,» la han til.

Minst 34 personer ble skadet i et russisk rakettangrep mot Kiev. Det sa myndighetene onsdag. Det var det andre angrepet på den ukrainske hovedstaden denne uken.

Flere hus og et barnesykehus ble skadet. Ifølge ukrainske myndigheter ble skaden forårsaket av fallende rusk fra missilene. Ukrainerne sier at luftvern fanget opp alle missilene.

Et rakettangrep skadet fire personer mandag.

USA vil igjen levere våpen til Ukraina verdt 200 millioner dollar (ca. 185 millioner euro). Det melder statssekretær Antony Blinken i en pressemelding. USA og 50 andre land fortsetter å støtte Ukraina, men «hvis kongressen ikke godkjenner ytterligere bistand, vil dette være en av de siste hjelpepakkene vi kan gi», heter det i uttalelsen.

Republikanerne, som har flertall i Representantenes hus, har så langt nektet å godkjenne en bistandspakke på nesten 100 milliarder euro til Ukraina og Israel. Ukrainas president Volodymyr Zelensky er denne uken i USA for tredje gang siden den russiske invasjonen for å trygle om mer støtte.