Det var bonden Robin Mens som for noen år siden lette etter partnere for å introdusere teknologien «virtuelt gjerde». — © Bert De Deken
I Balen, Mol og Oud-Turnhout streifer storfe, geiter og hester for tiden rundt på beiteområder beskyttet av et usynlig gjerde. Dette gjør at bønder og naturforvaltere kan planlegge beite veldig nøyaktig.
Det var Hvalbonde Robin Mens som lette etter samarbeidspartnere for å implementere systemet for noen år siden virtuelt gjerde eller introdusere virtuelle gjerder til regionen vår. Han hadde en avtale med Natur- og skogbruksdirektoratet om å beite hans prisbelønte Aberdeen-fe på Scheps naturreservat i Balen. «Men problemet er at du ikke bare kan plassere gjerder eller elektriske ledninger i et naturreservat,» sa han tidligere Gazet Van Antwerpen. «Disse beitene sto også i fare for å forsvinne, og jeg måtte kvitte meg med husdyrene mine.»
Han oppdaget selv et system i Norge der teknologi skaper et usynlig gjerde rundt et valgt område. Du kan tegne geofencen på et kart med en app på smarttelefonen. Storfeet bærer en enhet med GPS-teknologi rundt halsen. Når et dyr nærmer seg kanten av området, høres en lyd. Hvis han vil krysse grensen, vil han få et mye mildere elektrisk støt enn med det klassiske elektrifiserte gjerdet. På denne måten lærer beitebrukere å utforske grensene for området sitt.
Med en app avgrenser du et virtuelt beiteområde som storfeet må oppholde seg innenfor. — © Bert De Deken
Egen beite
KU Leuven Campus Geel og den regionale landskapsforeningen Kleine og Grote Nete (Rlkgn) har uttrykt vilje til å starte et forskningsprosjekt, som mottar økonomisk støtte fra det europeiske landinnovasjonsprogrammet Leader. Og nå er det konikhester i Landschap De Liereman i Oud-Turnhout, storfe i Scheps i Balen og geiter og sauer på den gamle søppelfyllingen i Mol, uten fysisk inngjerding. Den toårige studiefasen er nå over, med overraskende resultater.
Teknologien ser ut til å ha mange bruksområder, spesielt innen naturforvaltning. Ikke bare er det ikke nødvendig å sette opp et gjerde eller wire i et naturreservat og flytte det hele tiden, men du kan også jobbe veldig enkelt etter behovene til beitet. – Vi kan praktisk talt gjerde av områder med viss vegetasjon eller fugler som hekker på bakken veldig forsiktig, slik at dyrene ikke tråkker på plantene eller reirene. Dette er en stor fordel i naturforvaltning. Det eneste vi må ta hensyn til er at systemet ikke fungerer nøyaktig på måleren, så vi må tillate litt fleksibilitet, sier Kris Van Der Steen fra Landschap De Liereman.
I Landschap De Liereman beiter konikhester med ny teknologi. Ansatte som Kris Van Der Steen (i bakgrunnen) bestemmer nøyaktig hvor og hvor ikke. — © Rlkgn
Dyrt og lite land
Forskning har vist at det på denne måten er mulig å kontrollere beiteadferden til dyr basert på biologisk mangfold. KU Leuven undersøkte også påvirkningen på bakken. – Den toårige studietiden er ganske kort for dette. Vi ser noen begrensede effekter på karbon- og nitrogendynamikken. Men vi ser også muligheter for å hindre tråkking gjennom virtuelle gjerder, sier professor Karen Vancampenhout fra enheten for skog, natur og landskap ved KU Leuven.
Og har teknologien også fordeler for bøndene selv? Ifølge forskerne er dette allerede en fordel i jakten på egnet mark for beite. Nå som jordbruksarealet er dyrt og lite, kan bøndene lettere la dyrene sine delta i å forvalte naturen. Men selvfølgelig kan du bruke det på feltene dine også. «Det burde blitt litt billigere, men det er definitivt muligheter,» sier deltakende bonde Frank Mijs fra Casteren i Nederland. «Kyrene lytter nøye til signalet.»
«I landbruket er institusjoner over hele verden opptatt med å perfeksjonere anvendelsene av teknologien,» sier Daan Janssens i Rlkgn. «Tenk på presisjonsbeite, stripebeite og rotasjonsbeite, som mange bønder driver. Vi gjennomførte også de første testene og disse kom positivt tilbake. Gi ham noen år til, så vil jeg se ham slå gjennom i Flandern.
Boksen rundt storfeets hals kommuniserer med GPS-satellitter for å bestemme deres nøyaktige plassering. — © Bert De Deken
«Arrangør. Alkoholutøver. Utforsker. Twitteraholic. Lidenskapelig tv-spesialist.»
