Norge, Europas største gassleverandør, følger nøye med på fremdriften i en etterforskning av uforklarlige skader på en gassrørledning i Østersjøen, etter å ha skjerpet sikkerheten ved sine kraftverk etter Nord Stream-eksplosjonene i fjor.

Søndagens hendelse i Finskebukta, der finske myndigheter sa at en gassrørledning og datakabel ble skadet av «eksterne aktiviteter», har ført til bekymring for sikkerheten til energiforsyningen i Norden.

I 2022 eksporterte Norge mer enn 120 milliarder kubikkmeter gass til EU og Storbritannia, hovedsakelig gjennom et system med rundt 22 rørledninger som strekker seg over 8800 km.

– Vi er nå i tett samråd med relevante sikkerhetsmyndigheter og overvåker situasjonen nøye for å vurdere relevante sikkerhetstiltak, sier en talsperson for Gassco, som driver Norges gassrørledningsnett, til Reuters.

Det er ikke meldt om ulykker i Norge, la talspersonen til.

Onsdag opplyste norsk politi at de har trappet opp patruljer rundt landbaserte anlegg på vestkysten, inkludert Mongstad oljeterminal og to gassbehandlingsanlegg, Kollsnes og Kaarstoe.

«Sikkerhetsnivået har økt siden hendelsene i fjor, og fortsetter å være det,» sa en talsperson for oljelobbygruppen Offshore Norge, med henvisning til sabotasjen av Nord Stream-rørledningene i september 2022.

Likevel er undervannsinfrastruktur så omfattende at det er svært vanskelig å beskytte den.

– Vi snakker om tusenvis av kilometer med kabler eller rørledninger, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg torsdag etter et todagers NATO-møte som diskuterte hendelsen i Østersjøen.

«Det er åpenbart umulig å ha en kontinuerlig militær tilstedeværelse langs alle disse rørledningene og infrastrukturene.»

NORTHERN FLOW

Etter Nord Stream-sabotasjen i september 2022 satte Norge inn marinen for å beskytte sine offshore olje- og gassplattformer i Nordsjøen, med støtte fra NATO-allierte som tyske og franske fregatter og britiske overvåkingsfly. Patruljene fortsetter.

På land ble Heimevernet midlertidig satt inn for å bistå norsk politi med patruljering av olje- og gassanlegg på land.

Videre har energiselskapet Equinor på oppdrag fra Gassco studert viktige gasseksportrørledninger, som Europipe II-forbindelsen med Tyskland.

Spesialiserte fartøyer utstyrt med fjernstyrte undervannsfarkoster har blitt brukt til å skanne rørledninger for noe uvanlig, som skader, fremmedlegemer eller grunnforstyrrelser.

Equinor fant ingenting mistenkelig, sa sikkerhetssjefen til Reuters i mai.

Norge har utpekt Equinor og Gassco som selskaper kritiske for nasjonal sikkerhet, og samarbeidet mellom landets energiselskaper og etterretningstjenester er intensivert.

Flere bedriftsledere enn før ble screenet for sikkerhetsgodkjenninger slik at de kunne lese klassifiserte etterretningsoppdateringer.

– Vi møter regelmessig norske sikkerhetsmyndigheter for å sikre en felles forståelse av risikoene og situasjonen, og evaluerer kontinuerlig risikobildet og tiltakene, sa en talsperson for Equinor denne uken.

I januar ble Equinor-sjef Anders Opedal invitert til NATO-hovedkvarteret i Brussel for å diskutere måter å bedre beskytte offshore energianlegg, første gang en Equinor-sjef er invitert til det.

Og i februar etablerte NATO en arbeidsgruppe for beskyttelse av undervannsinfrastruktur for å forbedre samarbeidet mellom militær- og energiindustrien.

Men «en nøkkelflaskehals er fortsatt overvåking, overvåking og informasjonsdeling, både mellom sivile og militære aktører, i stater og i regionen,» sa Christian Bueger, professor i internasjonale relasjoner ved Københavns Universitet.

«NATO har ingen troverdige midler til å gjengjelde annet enn å akselerere arbeidet for å beskytte og sikre kritisk maritim infrastruktur,» la han til.