Den ene er en forsvarer fra Feyenoord, den andre en spiss fra hockeyklubben Den Bosch. Marcus Holmgren Pedersen (22) og Noor Omrani (21) deler ikke bare kjærligheten til ballen, men også til puten. Vi dro for å besøke Rotterdam. Noor: «Etter kampen min skynder jeg meg til De Kuip, da ser jeg bare andre omgang til Marcus».

“Noor ble invitert av en venn, som var en av Feyenoords materielle menn, til vår konferanseseriekamp mot IF Elfsburg i august i fjor. Ved en tilfeldighet ga jeg min første assist, sier Marcus Pedersen, nordmannen som flyttet fra norske Molde FK til Feyenoord i fjor. «De ga meg billetter til spillersalongen,» sier Noor Omrani. «Noen spurte meg hvem favorittspilleren min var. I løpet av spillet la jeg allerede merke til spillet ditt, men jeg ante ikke hvem du var. Venninnen som jeg ble invitert med og som også fulgte meg, ropte umiddelbart bak ryggen min: «Hun liker nummer 2!» Det viste seg at det var Feyenoord-lagsjefen som ba om det.»

Marco: «Dagen etter sa laglederen vår: «Du spilte en god kamp, ​​men jeg tror også jeg snakket med den nye kjæresten din.» Han googlet deg og viste meg et bilde av deg på kontoret sitt. Jeg så at du var en god hockeyspiller, og jeg fulgte deg umiddelbart på Instagram».

Norsk: «Jeg tok kaffe med den samme vennen dagen etter kampen, jeg la det ut på Instagram og umiddelbart etter at jeg fikk en melding fra deg som sa: «Vil du ta en kaffe med meg også?» Jeg tenkte: hva skjer her? Vi kjente ikke hverandre i det hele tatt. Vi snakket for første gang på en stund via FaceTime. Det var så bra. Jeg tenkte, jeg er veldig dum hvis jeg ikke tar en drink med ham. Etter vår første date mottok jeg en søt telefonsvarer fra deg. Vi har vært sammen i et år nå.»

Marco: – Rett etter vår første date måtte jeg melde fra til det norske landslaget, jeg var borte i tre uker.

Norsk: «Da du kom tilbake fra Norge møtte jeg faren din umiddelbart. Vi gledet oss til å se hverandre, men faren din var der også. Vi tre gikk på middag.

Marco: — Vi flyttet sammen i januar.

Norsk: «Det er rart når vi ikke er sammen. Jeg er din største støtte her. Du har ingen familie her og du har ikke mange venner; når jeg ikke er der er du alene og du liker det ikke.

Marco: «Våre liv og timeplaner er en god match. Jeg trener alltid om morgenen. Noor har noen ganger doble treningsdager, for så å komme sent hjem. Noen ganger er jeg på treningsleir eller med det norske landslaget, men vanligvis ser vi hverandre ofte i løpet av uken.»

Norsk: «Vi trener fire ganger i uken, på torsdag har jeg dobbel treningsøkt. Jeg trenger ikke gå frem og tilbake til Den Bosch hver dag. Jeg trener styrketrening i Rotterdam.

Marco: «Om kvelden er vi begge slitne etter en hard dag. Etter middag foretrekker vi å spille FIFA sammen.»

Nordlendinger

Marcus dro fra det store Norge til Randstad. «Jeg husker min første dag i Rotterdam. Jeg satt i bilen min og var så nervøs av all den trafikken. Jeg hadde tatt feil ti ganger på motorveien. I de første ukene organiserte jeg de turene som ifølge Google Maps varer i tjue minutter, men som så tok meg halvannen time». Marcus vokste opp i Hammerfest, en by med 10 000 innbyggere på nordspissen av Norge, nær Nordkapp. «Det er fint og koselig. Alle kjenner hverandre. Om sommeren er det alltid lyst og om vinteren er det mørkt hele dagen.»

Norsk: «Vi tilbrakte jul med foreldrene dine og søsteren din. Jeg husker da vi gikk tur med hunden kl 1 på ettermiddagen. Det føltes som å komme hjem etter en natt ute. Og dette hele dagen.

Marco: Derfor er jeg ikke et morgenmenneske. Jeg er vant til å sove sent.» Om vinteren er veiene ufremkommelige og det er umulig å spille fotball utendørs. Jordene er dekket av minst to meter snø. «Faren min var en god skiløper. slalåm, og jeg likte snowboard. Men , ballen tiltrakk seg mer. Om vinteren var dette bare mulig i et innendørs rom. Men om sommeren spilte vi fotball syv timer om dagen, vi var på banen hele dagen fordi det forble lett. Om sommeren drev jeg også med friidrett, noe som hjalp meg til å bli rask».

Fotballen bodde i familien Holmgren Pedersen. – Vi så mange kamper på TV. Liverpool er min fars favorittklubb. Og det er min også. Jeg har ikke noe valg.» Marcus reiste hjemmefra i en alder av femten. På ungdomsskolen i Tromsø IL, noen hundre kilometer nedenfor Hammerfesten, fikk han muligheten til å utvikle seg videre. «Jeg var ikke vant til å vaske klærne og matlaging Da jeg var sliten valgte jeg den enkleste maten som vanligvis var et dårlig valg Ungdomstrenerne viste meg da et speil På Hammerfest var jeg vant til å være best, men til overgangen til første Tromsø-lag trengte å bli mer profesjonell. Jeg begynte å ta det seriøst og rykket opp til førstelaget.»

Tromsø ligger også geografisk høyere enn verdens nordligste hovedstad (Nuuk, Grønland). Tromsø, ikke akkurat en kamp som andre norske klubber ser frem til. «Det er minst en to-timers flytur, det er alltid vind og iskaldt. Fansen er tøffe nordlendinger med hjerter i hånden. Gå av banen med is på tærne.»

Som tidenes første Hammerfest-boer debuterte han i den norske toppdivisjonen.

Marco: «Hammerfest-beboerne er stolte av meg. Når jeg er hjemme, blir jeg tiltalt på gaten. Akkurat som foreldrene mine på supermarkedet.»

Norsk: «Da du nevnte meg i et intervju i en norsk avis, fikk jeg mange meldinger der jeg spurte om vi skulle komme til Hammerfest. Vi var der for en nyttårsaftenfest i fjor; alle kvinnene kom bort til meg for å spørre om jeg kunne spørre deg om du vil følge dem på instagram. Etter halvannet år i Tromsø fikk Marcus tilbud fra Molde FK, norgesmesterne. «Jeg spilte som høyrekant eller høyre midtbanespiller, bare i Molde ble jeg høyreback. Det gikk bra. Vi spilte i Europa League og Feyenoord begynte å se på meg. Kontrakten min ble signert på en uke. Jeg fulgte ikke de nederlandske ligaene, jeg visste lite om Feyenoord. Da jeg var her, følte jeg umiddelbart at det er en veldig stor klubb i Nederland med en fanatisk tilhengerskare.»

Den første delen av historien om Norsk Omrani OG Marcus Pedersen er hentet fra Helden Magazine nummer 63. På tampen av den nederlandske Grand Prix dykker vi ned i Max Verstappens slipstream med sportsdirektør John Lammers. Han diskuterer sine beste øyeblikk på banen. Også for fem år siden, 8. juli, fikk Abdelhak Nouri en hjertestans. Barbara og Frits Barend avla ham et besøk og snakket lenge for første gang med kvinnene i Appies liv: hans mor, søstre, svigerinne og tante. «Vi liker Appie slik hun er nå.»

Senere i 63^st Heroes Edition. Nika Dalderop er det nye høydepunktet i nederlandsk volleyball for kvinner og har gjort et drømmetrekk i oppkjøringen til VM i sitt eget land. Koen Bouwman han vant to etapper og fjelltrøya på Giroen, han forteller om å ha kjørt med det heldige Jumbo-Visma-laget, om ambisjonene og om å synge sammen med Normal. Jens OG Melle van «t Wout hans brødre og kortbaneløpere. En samtale med den dynamiske duoen i forkant av den nye sesongen om Suzanne Schulting, Sjinkie Knegt, et arr, som vokser opp i Canada og bjørner i bakgården. svømmer Kira Toussaint snakker om den turbulente tiden da forholdet hennes brøt opp og hun flyttet til Amerika.

Vil du lese hele utgaven? Tilegne Helden magasinutgave 63! Vil du ikke gå glipp av de spennende sportshistoriene til våre nederlandske sportshelter? Abonner nå og få Helden-magasinet på dørstokken før sportsmagasinet er å finne i supermarkeder. Hold deg også informert om de siste sportsnyhetene og store konkurransene ved å abonnere på vårt nyhetsbrev og følg oss på vårt sosiale kanaler.