11. mai 2023 kl. 14.00

Nyheter
Lest 8.640 ganger

REGION • Det er fortsatt bekymring for sikkerheten til Lekdijk mellom Kinderdijk og Gelkenes. Da det ble plassert overvåkingsbrønner i dammen, fosset det ut vann i slutten av mars. Dette bekymrer innbyggerne i Lekdijk.

Dike-boer Wim Besseling laget en film om overvåkingsbrønnene og vannet som renner gjennom dem. Han sendte den til de interesserte ekspertene.

Ikke nøye
Han Vrijling, professor emeritus ved TU Delft, har sett bildene. Han ledet en komité som undersøkte damforsterkning og sier: «Den gang så vi på prinsippet om å «spikre» den indre skråningen av demningen med borede peler. Etter vårt syn var dette mulig, men stolpene måtte legges svært forsiktig for å unngå deformasjon i miljøet og spredning oppover langs stolpene. Disse aspektene måtte undersøkes videre. Nå ser det ut til at dette ble gjort med liten forsiktighet. Det er en lekkasje langs stolpene. Dette gir vannlogging og muligens flere skader over tid. Hvis stolpene var skjødesløst plassert, og det ser ut slik, vil dammen faktisk bli boret «tusenvis» av steder.

Høyt vanntrykk
Besseling sendte også videoen sin til Ad Schouls, som, som president for De Lekkende Lekdijk-stiftelsen, representerer interessene til atten innbyggere ved demningen. Schouls: «I Nieuw Lekkerland er det to sandlag atskilt av et torvlag, med det dypere sandlaget knyttet til elven. Vanntrykket i den dype sandpakken tilsvarer gjennomsnittlig elvenivå. Van Baars antar at de borede pælene, drevet inn i det dypere sandbedet, gjennomboret det overliggende torvbedet, og fikk vann til å strømme forbi de borede pælene inn i det grunne sandbedet, og skapte et overtrykk der.

Lag av sand
Schouls sier om dette overtrykket: «Overvåkingsbrønnen i videoen begynte å virke da den traff det grunne sandlaget på 12 meters dyp. Dette betyr at det er høyt vanntrykk i det øverste laget av sand. Dette antyder at Van Baars» hypotese er riktig: Lekdijken har blitt boret og vann strømmer opp i de borede pælene.

Observere
Professor Stefan van Baars svarer fra Frankrike: «Alle vet at vanntrykket under polderen er veldig høyt. Hvis du borer et hull i det dype sandlaget, vil vannet i overvåkingsbrønnen være like høyt som i Lek. Nå har de boret et slikt hull og man kan se at det renner vann ut av overvåkingsbrønnen som er 1,5 meter over bakkenivå. Du må overvåke det; Hvor mye vanntrykk er det?»

Dambrudd
Van Baars frykter fortsatt katastrofe. «Overtrykk kan føre til utblåsning av innlandet rett bak demningen. Når vannet er veldig høyt i Lek, heves da hele polderen til bunnen sprekker og vann spruter inn i polderen. Demningen skyller deretter ut og bryter. Dette kan skje under en stor storm med springflo på havet.» Professoren er også bekymret for de kjedelige haugene. – Beboerne ser at hodene på de borede pælene er gravd ut og at vannet renner på landsiden av demningen. Hva betyr det om du har den på 1500 stabler, og om det i tillegg er storm og høyvann? Jeg vil gjerne se de beregningene gjort.

Fortsatt tid
Vrijling deler Van Baars syn, men setter også risikoen for sprekker i bakken i perspektiv. «Det er sant i teorien, men vanntrykket har eksistert i flere tiår. Det er ikke umiddelbart farlig i mine øyne. Medriving av sand kan forekomme, slik at det dannes et hull. Det tar tid, hvis du ser at du fortsatt har en dag eller to på deg til å gjøre noe. Dette er atskilt fra polproblemet. De kan påvirke hverandre dersom pælene berører sandlaget.

Reaksjonsvannstyret Rivierenland

Talsmann Freek Jochems i Rivierenland vannråd kaller det «et faktum at hydraulikkhodet under demningen følger vannstanden i Lek». Han forklarer: «Utredningen er faktisk rettet mot å finne ut hva som skjer. Det er riktig at vi har funnet ut at vannet renner ut gjennom et anker (som de borede pælene er forankret med, red). Opprinnelsen til det vannet er ennå ikke bestemt, og vi ønsker å undersøke det nøye først. Først da vil vi vite hva som skjer og kan analysere effekten på håndteringen av flomrisiko. Først da kan vi effektivt bestemme tiltakene.»

Fortsatt ingen konklusjon
Jochems sier forberedelsene til studien startet i desember. Deretter ble sonden og helningsmålerørene installert. Jochems er ikke bekymret for vann som kommer opp fra overvåkingsbrønner. «Hensikten med overvåkingsbrønner er å måle vanntrykk, og for det formålet er det selve intensjonen at vann kan strømme inn i overvåkingsbrønnen.» Jochems kan tenke seg å bekymre seg for vann ved ankerhodene. – Vi undersøker hva som forårsaket dette. Den foreliggende studien tar sikte på å kartlegge effekten av damforbedring på flomrisikohåndtering. Vi ønsker å vite nøyaktig hva som skjer i denne saken. For å gjøre dette trenger vi ikke bare å vite hvor vannet fra ankeret renner fra, men også hvor det kommer fra. Først da kan vi trekke konklusjoner og bestemme effektive tiltak.»

Sensorer installert
Jochems sier om overvåkingsbrønner: «Disse måler vanntrykket i dypere sandlag. Det er kjent at i dette området er vanntrykket i de dypere sandlagene høyere enn nivået på bakkenivå. Derfor fylles overvåkingsbrønnene opp med vann nedenfra og vannet, dersom overvåkingsbrønnen ennå ikke er lukket på toppen, renner også over kanten. Dette er derfor kun en bevisst og midlertidig situasjon. Vi har plassert sensorer for å overvåke vanntrykket. I tillegg til å overvåke vanntrykk, eller løftehøyder, måler vi også eventuelle horisontale forskyvninger ved de borede pelene. Vi kan kanskje visualisere mulige tapsbaner med dette. Denne forskningen fokuserer på flomrisikohåndteringen av damforbedringene som er gjort. Vi lanserer snart forskning som vil fokusere spesielt på steder der fukting er et problem.

Forskning etter vitenskapelig råd
Årsaken til den nåværende etterforskningen er rapporten «Lekdijk taper!» av Stefan van Baars. I 2022 diskuterte Deltares teknologiske institutt flomrisikohåndtering av damforsterkning som svar på denne rapporten. Jochems: «Konklusjonene av dette har fått bred støtte fra Expterise Water Security Network (ENW). ENW anbefalte at det foretas en endelig vurdering for flomrisikohåndtering, som også ser på usikkerhetene i de borede pelene og tar hensyn til effekter av fukting og deformasjon. Det ble også anbefalt å implementere overvåkingsplanen utarbeidet av Deltares. Rivierenland vannmyndighet har svart på ENWs råd og gjennomfører nå denne studien.»

• På en rampe kan du se hvordan Lekdijk fortsatt beveger seg. – Det lukter munnen

Dyke-beboere er redde for høyt vann

NEW-LEKKERLAND • Lekdijk-beboere har alvorlige tvil om sikkerheten til demningen deres.

David van Zanten i Nieuw-Lekkerland har fulgt forsterkningen av demningen kritisk helt fra starten og snakket jevnlig med mennene som utførte arbeidet. Bekymringen hans vokste fra det han så og hørte. Ifølge Van Zanten ønsket Rivierenland vannstyre å plassere overvåkingsbrønnene nærmere de borede pelene enn det som har vist seg mulig. – Dette har mislyktes i nesten alle tilfeller fordi betongen fra de borede pelene har stivnet. Dette skjedde også med diafragmaene. Torven ble fortrengt av betongens vekt. I alle stolpene måtte de støpe mer betong enn tidligere beregnet. Dette er fordi de dro opp røret som betongen ble helt i for raskt og dro med seg jorda. Dermed oppnås en svikt i betongen på forskjellige dybder. Jeg lurer på hvor godt betongen henger sammen og om stolpene er solide.

Synkende sykkelfelt
Beboere merker at sykkelstien på demningen synker ned mot elva. Van Zanten: «Og dambanken deformeres.» Wim Besseling (Nieuw-Lekkerland), bosatt i Lekdijk, bekrefter dette. «Jeg ser at sykkelveien går ned noen steder. Jeg ser demningen i sin helhet senke og rive i stykker. Jeg vet at demningen har eksistert i hundrevis av år, og jeg var ikke i tvil om dens sikkerhet. Men teknologien som ble brukt gjorde ting verre, leste jeg i Van Baars-rapporten. Deltares svarer ikke på Van Baars sine forskningsspørsmål, men kretser rundt dem. Det er derfor jeg har mine tvil. Jeg tror demningen har blitt svekket heller enn forsterket.

Besseling snakket med noen av mennene som installerte overvåkingsbrønnene i mars. De så også vann stige opp fra rørene. De reagerte med bekymring, bemerket Besseling.

Flo
Van Zanten så også vannet stige i en overvåkingsbrønn plassert bak en våt. «Den er 1,30 meter over bakkenivå og det har kommet ut mye vann. Det var normalt høyvann. Når vannet synker igjen, synker trykket. Men hva om vi vasser noen få meter inn i elven?

• Wim Besseling i huset sitt på diket, arkivbilde fra 2021. Foto: Anne Marie Hoekstra