Den politiske innflytelsen til kvinner i Nederland henger fortsatt etter, mens veksten av karrieremuligheter for kvinner på arbeidsmarkedet er stagnerende. Derfor er Nederland nå på 38. plass i Global Gender Gap Index, elleve plasser lavere enn i fjor.
Øverst på listen ligger Island, etterfulgt av Norge, Finland og Sverige. Uruguay (37) og Slovenia (36) ligger også over Nederland. Videre er land som Rwanda (9), Namibia (12) og Costa Rica (13) også langt over Nederland. Forskerne så på likhet, ikke utviklingsnivå eller velstand. For eksempel må kvinner i Rwanda jobbe for å forsørge familiene sine.
Globalt er 68,6 % av kjønnsforskjellen lukket. Ifølge WEF vil det ta minst hundre år til før kvinners ulempe er eliminert.
Største gap i Nederland
Av de 153 landene viste 101 betydelig fremgang i å tette kjønnsgapet i år og i fjor. Nederland er imidlertid et av landene hvor gapet ikke har blitt mindre. Ifølge studien er 73,6 % av ulikhetsgapet lukket her, mot 74,7 % i fjor.
Det som betyr noe er at Nederland aldri har hatt en kvinnelig statsminister. Videre har mange kvinner i Nederland deltidsjobber og deres andel av lederstillinger henger derfor etter. Videre bruker kvinner i vårt land dobbelt så mye tid som menn til omsorgsoppgaver og ulønnet arbeid. Landet vårt gjør det bra når det gjelder utdanning, helsevesen og forventet levealder.
Kvinneandel
Professor Henk Volberda ved Universitetet i Amsterdam, som var involvert i forskningen, sier at frigjøringspolitikken i Nederland ikke har vært særlig effektiv de siste årene. «Vi har nå godt kvalifiserte og velutdannede kvinner i Nederland. Vi må gjøre alt for at de nå også kommer bedre inn i ledelse og politiske posisjoner.»
Regjeringen jobber nå med en kvinnekvote for børsnoterte selskaper. Volberda mener også at Nederland kan følge de skandinaviske landenes eksempel. «De er helt klart i forkant når det gjelder fordeler for foreldre for å balansere arbeid og familie, barnepass og fødselspermisjon.»
Les også: Store bedrifter må utnevne 30 % kvinner i toppen
For første gang, og på kort sikt, vil store nederlandske selskaper være forpliktet til å utnevne minst 30 % kvinner i toppen. Foreløpig vil plikten kun gjelde for tilsynsorganer som fører tilsyn med et selskap. Flertallet i Representantenes hus er for.
VVD-senator Mirjam de Blécourt: «Jeg ønsket å få slutt på det mannlige kartellet»
VVD-senator og Zuidas-advokat Mirjam de Blécourt (55) har kjempet for flere kvinner i toppen i årevis. «Jeg var 36, jeg oppfylte alle kriteriene, jeg hadde publisert og konvertert mer. Likevel valgte de en mann.»
«Lidenskapelig zombie-aficionado. Hardcore internett-fan. Reiseguru. Generell advokat for sosiale medier.»
