I Norge er det mange «hekser» brent i middelalderen

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet presenterte resultatene av en studie om «magikerprøver». Forskere har funnet ut at lignende rettssaker i Norge ikke ble avsluttet før på 1700-tallet, med hundrevis av mistenkte henrettet. Ifølge en universitetspublikasjon var «heksejakt» utbredt i Norge på 1500- og 1600-tallet. I følge dataene som ble gitt, ble rundt 750 mennesker på det tidspunktet anklaget for hekseri, og rundt 300 av dem ble dømt til døden. Mange av disse uheldige ble brent på bålet. Forskerne bemerker også at blant de henrettede «trollmennene» er det et betydelig antall samer. For eksempel, av de 91 dødsdømte i Finnmark i perioden nevnt ovenfor, var 18 samer. Materialet for studiet av forskere ble den tidens gjenlevende rettsdokumenter. Forskningen deres avslørte noen detaljer om forsøkene.

For eksempel har historiker Ellen Alms team slått fast fra rettssaker at tre samer ble anklaget for trolldom: Finn-Kristin, Ann Aslaxdatter og Henrik Meraker. Den siste av dem ble til slutt dømt til døden. – Gitt at mange samer hadde norskklingende navn, kan det bli enda flere av dem, konstaterer forskerne.

Historikere har identifisert flere mulige årsaker til at den forferdelige trolldomsforfølgelsen til slutt tok slutt på 1700-tallet. Under «hekseprosessene» på 1500- og 1600-tallet var bruken av tortur for å utvinne tilståelser ulovlig, og dømte «forbrytere» fikk ikke vitne. Dette betydde at en dømt «heks» ikke kunne avsløre navnene på andre «hekser». – Men det er ikke uvanlig at loven ofte lukker øynene i trolldomssaker, sier medforfatter Anne-Sophie Schötner Skaar. – Tortur ble praktisert og de dømte «heksene» ble tvunget til å navngi sine «medskyldige». Lovens bokstav har blitt tolket svært ulikt og dette har ført til utallige «hekseprosesser». «Men på slutten av 1600-tallet begynte juridisk praksis å endre seg. Noen dommere ble mer strenge, krevde nødvendige bevis og tolererte ikke lenger bruken av tortur.»

Mot slutten av 1600-tallet begynte flere og flere dommere å følge loven, noe som gjorde trolldomssaker vanskelig å bringe for retten. «Hvordan kan du bevise en påstått forbrytelse når det ikke lenger er akseptabelt å tvinge noen til å tilstå?» – dette er spørsmålet moderne forskere stiller seg selv, og bemerker at når forfølgelsen av hekseri opphørte, dukket det opp en annen mekanisme for kontroll og kamp. den samiske religionen: misjonærer dukker opp på scenen. – Det ser ut til at misjonærene har tatt på seg rettssystemets oppgave å håndtere den samiske religionen og dens praksis, sier Schötner-Skaar. Det er gode bevis på dette i misjonsberetninger fra 1700-tallet.

«Noen av disse misjonærrapportene er forferdelige å lese. Vi finner beskrivelser av samer som driver med «diabolsk trolldom». Misjonsberetninger viser at den samiske religionen fortsatt ble tolket av noen som trolldom og djevelens verk, selv om rettssystemet ikke lenger virket interessert i å drive med dette, sier han.

Presten Johan Randulf, forfatter av Neroi-manuskriptet, skrev at «sørsamene har mange forskjellige guder, men de tilhører alle djevelen: «Jeg vet at han, sammen med alle de andre [Saami-goden], er djevelen selv. « – slik beskriver presten en av de sørsamiske gudene, og beskriver også joiken, den tradisjonelle samiske sangstilen, som «Satans sang».

Foto: Et 1700-tallsdokument inneholder opplysninger om Margareta Mortensdatter Trefault, trolldomstiltalt / Digitalarkiv

Sophie Stephens

"Arrangør. Alkoholutøver. Utforsker. Twitteraholic. Lidenskapelig tv-spesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *