Den tidligere planlagte innføringen av de såkalte to kurvene med helsetjenester så for seg en annen tilnærming til helseforsikring for de som betaler obligatoriske statlige trygdeavgifter. Derfor, med tanke på en slik splittelse som partisk og uforholdsmessig, ble den utsatt til 2021, og deretter utsatt et år til.

Samtidig fikk regjeringen i oppgave å utarbeide en lov om innføring av én statlig finansiert helsetjeneste og en omfattende statlig helseforsikring.

Vel, Helsedepartementet har fremmet intensjonen om å utsette begge disse trinnene. Saeima vil fortsatt måtte ta stilling til dette.

Departementet foreslår å utvide retten til å motta helseytelser etter obligatorisk statlig helseforsikring til 2023, uavhengig av innbetalte bidrag, og foreslår følgelig å utsette oppgaven som er pålagt regjeringen med å utarbeide nødvendig regulering.

Dersom på den annen side fristen som i dag er fastsatt i loven overlates og fristen ikke forlenges, etter 1. januar 2022, vil personer som ikke er sosialtrygdet for helseforsikring eller som ikke nyter godt av fritak kun kunne få minimum helsehjelp. Derfor vil disse menneskene ha ulike grunnleggende rettigheter til å motta helsetjenester enn andre mennesker, understreket VM.

Foreslåtte endringer i merknaden Det forklares at det så langt ikke er oppnådd konseptuell enighet mellom sektorene om formen for omfattende obligatorisk statlig helseforsikring og om fremgangsmåten for gjennomføringen.

Velferdsdepartementet går generelt inn for revisjon av kurvprinsippet for helsetjenester, men kritiserer koblingen mellom tilgang til tjenester og erklært opphold. Samtidig går Finansdepartementet imot forslaget om å være ansvarlig institusjon, som skal ha ansvaret for å inkludere det nye systemet i grunnlaget for den felles finanspolitikken. Videre er det ikke klart for Finansdepartementet hvordan involvering av alle mennesker i å delta i de statlige bidragene til obligatorisk helseforsikring skal sikres fra og med 2023.

I mellomtiden ønsker Justisdepartementet å revurdere om denne forskriften ikke diskriminerer medlemmer av diasporaen. Også innenriksdepartementet presiserte dette.

KONTEKST:

I 2018 ble sosialskatten hevet med 1 % og disse bidragene ble brukt til å finansiere helsetjenester, men staten lovet skattebetalerne en full kurv med betalte helsetjenester. Alle tjenestene som staten betaler skulle også gis til 21 spesielt beskyttede befolkningsgrupper, samt til personer som frivillig har betalt forsikringsavgift. For resten ville staten kun betale for grunnleggende tjenester.

Det viste seg imidlertid at datasystemet ikke var klart til å «sortere» pasienter fordi de nasjonale databasene ikke var sammenkoblet. Saeima utsatte derfor først to-kurv-modellen til 1. juli 2019, men senere ble helseforsikringssystemet utsatt til 2021 og deretter et år til. Frem til da var det planlagt å etablere ett kurvsystem og å sette et trygdeavgift på 1 % for alle mottakere.

Samtidig ble det i vedtaket i statsbudsjettet for 2021 vedtatt å redusere de sosiale avgiftene for ansatte under det generelle skatteregimet med 1 prosentpoeng, som fastsetter innføring av obligatoriske minsteavgifter fra 1. juli.

Rapporter en feil