Dette er det mest overraskende tiltaket i den nye norske integreringsstrategien som den norske regjeringen la frem mandag. I tillegg til en bedre fordeling av flyktninger med bostedsstatus, ønsker den norske regjeringen at flere barn av innvandrere skal komme i kontakt med norsk språk i barnehagene og at unge innvandrere blir bedre forberedt på det norske kunnskapssamfunnet gjennom utdanning. Ansvaret for integrering av flyktninger vil derfor ligge direkte under Kunnskaps- og integreringsdepartementet.
– Hvis vi forventer at innvandrere skal bidra til fellesskapet, må vi også sørge for at de får den kompetansen som kreves for norsk arbeidsliv, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Norge er et stort, vidstrakt land med litt over 5 millioner innbyggere. Det ser ut til å være stort rom for innvandrere. Ved inngangen til dette året var det nesten 750 000 innvandrere og 170 000 nordmenn født av foreldre som emigrerte til Norge. Selv om i prinsippet de fleste norske kommuner nå har innbyggere med innvandringsbakgrunn, er innvandrere konsentrert i utkanten av byer som Oslo, ifølge det norske statistikkbyrået SSB. I forsteder som Søndre Nordstrand, Alna og Grorud i Oslo har over 50 % av innbyggerne migrantbakgrunn.
Populistisk bevegelse
Norges «integreringsplan» følger den mye strengere «ghettoplanen» til danskene tidligere i år. I Danmark jobber regjeringen blant annet med en lov som skal muliggjøre strengere straff i vanskeligstilte nabolag. Den norske integreringsstrategien fremstår som vennligere i så henseende, selv om det faktisk er en dreining mot høyre i innvandringspolitikken. Norge har alltid vært et land hvor de progressive etter krigen Arbeiderpartiet (Sosialdemokratene) kunne ledet mange kabinetter. Men som i Sverige, Finland og Danmark har det vokst frem en populistisk politisk bevegelse i landet som tar til orde for velferdsstatens beskyttelse mot sørlige «lykkesøkere».
Siden 2013 har det også blåst en høyrevind i Norge Hoyre (liberal-konservative) hadde dannet en regjering med det høyrepopulistiske partiet som hadde vokst i popularitet siden 1990-tallet Fremskrittspartiet (Fremskrittspartiet). Under oppfordring fra Fremskrittspartiet er innvandringspolitikken i Norge blitt strengere. Blant annet er retten til familiegjenforening mindre sjenerøs enn før og siden i fjor har det blitt vanskeligere å få norsk statsborgerskap. Innvandrere må først bestå en vanskelig språkprøve og bestå den såkalte språkprøven Statsborgertried.
Integrasjonstest
Under integreringsprøven får innvandrere kunnskapsspørsmål som anses som viktige for deres norske identitet. To trivielle spørsmål som mange nordmenn ikke har klare svar på: Hva er den lengste fjorden i Norge? (Sognefjorden, 215 kilometer). Og: hvor mye av Norges landskap er dyrket? (bare 3 %).
Under dekke av å beskytte kvinners friheter og redusere sosial kontroll blant muslimer, innfører den norske regjeringen også restriksjoner på bruk av religiøse antrekk. For eksempel vedtok parlamentet i fjor sommer å innføre et forbud mot å bruke niqab eller burka på skolene. Nordmenn liker å hente inspirasjon fra danskene, der det nylig ble forbudt å bruke disse klesplaggene i offentlige rom.
I Sverige er reduksjon av innvandring og takling av vanskeligstilte nabolag også viktige saker i koalisjonsforhandlingene etter valget i begynnelsen av september. Fram til nå har Sverige vært tilhenger av den «klassiske» tilnærmingen til skandinavisk integrasjon, med vekt på bedre orientering av nykommere på arbeidsmarkedet og bedre utdanningsmuligheter. Det er en mulighet for at svenskene også vil innføre en mer høyreorientert integreringspolitikk som danskenes og nordmenns.
«Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist.»
