«Vi kan ikke la hatet være ubesvart», forsikrer den norske statsministeren – Frigjøring

Under den første seremonien for å minnes landets mest tragiske dobbeltangrep sa Erna Solberg at hun ønsket å få slutt på «intoleranse og hatefulle ytringer», mens trusselen fra ytre høyre fortsatt er like undertrykkende.

Dette var de blodigste angrepene Norge hadde sett siden slutten av andre verdenskrig. Ti år etter dobbeltangrepet utført av høyreekstreme Anders Behring Breivik, talte regjeringssjef Erna Solberg torsdag.

«Vi kan ikke la hat stå ubesvart», sa han under den første hyllingen som var planlagt for å minnes tragedien. Han understreket, foran de overlevende og familiene til ofrene, at mye har blitt gjort de siste ti årene for å forbedre forberedelsene til sikkerhetstjenestene og bekjempe alle former for ekstremisme. «Den viktigste prosesjonen, vi må bygge den i hver av oss», insisterte den konservative lederen sa. Ifølge henne er det nødvendig «å befeste et bolverk mot intoleranse og oppfordring til hat».

Etterligne

Den 22. juli 2011 drepte Breivik (32), forkledd som politimann, 77 uskyldige mennesker, først ved å detonere en bombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, og deretter åpne ild mot en Arbeiderungdoms (AUF)-demonstrasjon på den lille øya Utoya. drepte 69 mennesker, hovedsakelig tenåringer. Breivik, som anklaget sine ofre for å jobbe for et flerkulturelt samfunn, ble dømt til 21 års fengsel, som kan forlenges på ubestemt tid.

Det siste har imidlertid blitt etterlignet: skyggen ruver over flere angrep, spesielt de som rammet moskeene i Christchurch (New Zealand) i 2019. Tirsdag ble det holdt et minnesmerke til hyllest til det første dødelige offeret for en rasistisk handling i Norge, Benjamin Hermansen – drept av nynazister i 2001 – ble vandalisert med inskripsjonen «Breivik hadde rett».

Overlevende fra Utoya-massakren beklager at Norge, et tiår senere, ikke stilte den høyreekstreme ideologien som motiverte angrepene for retten. «Dødelig rasisme og høyreekstremisme lever fortsatt i beste velgående blant oss», understreket Astrid Eide Hoem, som slapp unna blodbadet ved å gjemme seg i en skråning og ble sjef for AUF i fjor. «De bor på internett, de bor rundt spisebordet, de bor i mange [de personnalités] hørt mye på, argumenterte hun. Legger det til «Det er nå, en gang for alle, at vi må bekrefte at vi ikke aksepterer rasisme, at vi ikke aksepterer hat.»

Andre hyllester følger i løpet av dagen, blant annet en minnemesse i Oslo domkirke, hvor statsministeren på tidspunktet for angrepene, Jens Stoltenberg, nå leder for NATO, holder en tale. I tillegg til en ny seremoni på ettermiddagen på Utoya, deretter en konsert med en tale av kong Harald V på kvelden.

Albert Glisson

"Utforsker. Unapologetisk gründer. Alkoholfanatiker. Sertifisert forfatter. Wannabe tv-evangelist. Twitterfanatiker. Student. Nettforsker. Reisefantast."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.