6. april 2023 kl. 9.31

Fotball

HARDWICK Spakenburgs amatører mot cupholdere PSV. Sportpark De Westmaat i Spakenburg var fullsatt tirsdag 4. april til semifinalen i KNVB-cupen Ermelo Vince-spiller Gino Dekker var viktig som basespiller, tidligere Harderwijk-spiller Maurice de Ruiter kom inn.

Selv om et nytt stunt for Spakenburg uteble og PSV vant 1-2, ble det en uforglemmelig kveld for fiskeværet og et personlig høydepunkt i fotballkarrieren. Et flott fyrverkeri, en traktor i marka og 6300 tilskuere på idrettsparken. Hjemmeklubben hadde strukket seg langt for cupplakaten.

OBJEKTIV

Dekker startet som høyrekant og møtte den rutinerte Patrick van Aanholt. Spissen førte ballen frem først i midten av første omgang, Spakenburg måtte forsvare seg hovedsakelig på grunn av dette. Fordi Guus Til ikke utnyttet mulighetene, forble han spennende lenge. Van Aanholt forhindret Dekker i å bli farlig under et utbrudd og avfyrte et farlig varselskudd etter en halvtime. Rett før pause kom målet fra Erick Gutierrez sin corner og da Van Aanholt la inn 0-2 like etter pause så det bestemt ut. Men Spakenburg eksploderte etter et flott langskudd fra Dwayne Green. Dekker, som svingte til venstre etter pause, fikk klarert å ta noen flere cornere, men uavgjort var ikke mulig.

Mot PSV var det litt annerledes

Senere byttet han en trøye med Xavi Simons. «Jeg håndhilste på noen gutter og så stilte han seg foran meg. Han ville også ha skjorten min, noe som var morsomt. Jeg fortalte ham at han hadde spilt en god kamp og ønsket ham lykke til i finalen. Dekker likte å spille mot nederlandske topper. «Vi var effektive mot FC Groningen og FC Utrecht med raske gutter i ledelsen, men vi var også veldig heldige. Mot PSV var det litt annerledes. Van Aanholt og Teze er litt raskere», bemerket vingspissen, som hadde vanskeligheter i første omgang. «Da jeg fikk ballen, var den fyren veldig lav og han var superrask. Jeg klarte ikke å gjøre noe, og jeg hadde ikke en fri ball. Dette er mulig mot Utrecht og Groningen, men det var ikke tilfelle nå. PSV spilte med de beste elleve, vi måtte «parkere bussen» og vente på disken. Da PSV gjorde 0-2 fortsatte vi. Jeg ville tvinge noe og gikk til venstre. Der fikk jeg ballen omtrent tre-fire ganger og kunne passe ballen godt to ganger og få ut noen cornere. Jeg hadde en krampe etter 89 minutter, som jeg aldri har opplevd før.» Etterpå var Dekker «superstolt». – Det er fantastisk det vi har vist. Vi kommer aldri til å spille semifinale igjen. Idrettshallen var helt full og festen varte til langt ut på natta. Jeg kom ikke hjem før 03:15. Jeg likte det, det var en kveld å huske”.

CUP KAMPANJE

Dekker var i søkelyset før duellen, det var mye på vei. «Jeg sa for noen år siden at jeg ikke ville tilbake til profesjonell fotball, men nå ser du hva en slik cupkampanje kan gjøre. I fjor hadde jeg en bedre sesong med 24 målgivende pasninger og fem mål, og det var interesse fra klubber i bunnen av Eerste Divisie. Men nå er det interesserte lag i toppen av Eerste Divisie og i bunnen av Eredivisie. Det var uaktuelt da, men nå har jeg tvillinger, en gutt og en jente på snart 2 år, og det ville vært fint om de fortsatt kunne se pappa på et stadion. Jeg har fortsatt to og et halvt år igjen av kontrakten min med Spakenburg, så det må være en god klubb, ellers kommer jeg til å ha det mye mer moro her,» sa Dekker, som var innom Vingino og nå jobber med sin Fearless. Blod klesmerke.

Det er klart jeg er stolt av lagkameratene mine for hvordan de forsvarte seg

For Maurice de Ruiter tok kvelden et annet kurs. Han kom først på banen i det 83. minutt. – Jeg er selvfølgelig stolt av lagkameratene mine i hvor godt de forsvarte og holdt på. Men hvis jeg skal være ærlig, dominerer sorgen meg nå. Jeg håpet å spille en betydelig rolle i går også. Jeg hadde vært på basen de siste tre ligakampene og registrerte meg, men denne kampen ble jeg forbigått. Det er en del av fotballen, men det er selvfølgelig ikke gøy, for som amatør vil du ikke oppleve mange kamper som dette. Treneren vår (Chris de Graaf) har forskjellig smak og Gino Dekker og Luuk Admiraal er rett og slett raskere i overgangen. Nå som jeg er litt eldre (31) har jeg mistet litt fart. Jeg merker også at restitusjonen tar litt lengre tid når jeg er skadet enn det gjorde da jeg var på DVS’33.»

Når jeg tenker tilbake på det senere, blir det med et stort smil

De Ruiter likte imidlertid stemningen og spilletiden han fikk. «Jeg kom inn på midtbanen og ble fortalt hvor jeg skulle være i standardsituasjoner. Jeg klarte til og med å kombinere noen av dem og måtte forsvare meg for resten. Jeg tror Xavi Simons spilte 80 prosent, men du kan se at han spiller som en voksen mann og har mye kvalitet. En spiller som Johan Bakayoko er supersmidig og Guus Til ser ut som en løper på TV, men han har gode tekniske premisser og er taktisk intelligent. Det er ikke for ingenting at de spiller i PSV og vi i Spakenburg. Vi gjorde den så liten som mulig, men de klarte likevel å gjengi den noen ganger. Vi holdt oss til spilleplanen, men de scoret i de «gode» øyeblikkene. Et mål like før og rett etter pause virket som et tungt slag, men etter 1-2 var selvtilliten fullt ut gjenopprettet.» Selv om finalen ikke var i sikte, kom De Ruiter tilbake på en flott måte. «Vi overvant DOVO , TEC, FC Groningen, Katwijk, FC Utrecht i semifinalen mot PSV, ledere av Nederland. Vi fikk stor ros fra fansen. Min familie, svigerfamilie, venner og bekjente var der. Når jeg ser tilbake på det senere blir det med et stort smil.

Marco Jansen