– Det er bemerkelsesverdig at de skandinaviske landene ikke viser noen nedgang, sier Nisén enig. Men fenomenet er ikke helt nytt. Fordi demografer allerede har sett en slik «antisyklisk» trend to ganger i de skandinaviske landene.

På 1990-tallet ble Finland rammet av en alvorlig økonomisk nedgang, da arbeidsledigheten skjøt i været på grunn av økonomisk vanstyre og Sovjetunionens sammenbrudd. Men merkelig nok økte antallet fødsler med 2,3 prosent i denne perioden, mellom 1989 og 1993, ifølge Nisén.

Nylig var Island en av økonomiene som ble hardest rammet av den globale kredittkrisen i 2008, da 90 % av nasjonaløkonomien anslås å ha krympet. Men nok en gang har det vært en kraftig økning i fødselsraten. «Islendinger ser ut til å øke sin fruktbarhet i krisetider,» sa Anton Örn Karlsson, demografisjef ved det islandske byrået for demografisk statistikk.

I følge en ledende hypotese kan dette fenomenet forklares med at foreldrepermisjonen i skandinaviske land er veldig sjenerøs fra et økonomisk synspunkt og kan hjelpe familier til å overvinne økonomisk vanskelige tider. Derfor kan en nyfødt fungere som et økonomisk sikkerhetsnett for en familie.

«I krisetider kan du sette karrieren på vent og fokusere på et nytt familiemedlem uten å bekymre deg for familiens økonomiske situasjon,» sier Karlsson.

Les også: Hvorfor noen land tillater turister igjen under pandemien

I alle fem skandinaviske land får nybakte foreldre minst 11 måneders betalt foreldrepermisjon, basert på forrige års inntekt. Foreldrepenger varierer fra 53 prosent av inntekten i Danmark til nesten 100 prosent av den (opptil maksimalt € 5300 per måned) i Norge. På Island får nybakte foreldre ett års betalt permisjon, hvor åtti prosent av inntekten deres utbetales opp til en inntekt på rundt 4 000 euro per måned.

Karlsson sier at han og kona hadde en datter like før kredittkrisen. — At foreldrepermisjonen fungerte veldig bra.