Sårene etter den norske massakren grodde ikke 10 år etter Breivik-angrepet / Artikkel

Han betraktet seg selv som «Europas frelser»

Breivik var bekymret for ideologien til høyreekstremisme mot multikulturalisme, islam og feminisme. Breivik var overbevist om at det var hans plikt å redde den europeiske sivilisasjonen fra å bli et «islamsk» Europa. Han skrev et manifest på over 1500 sider som beskrev årsakene til handlingene hans, og hovedformålet med terrorangrepene var å trekke offentlig oppmerksomhet til plakaten.


Massakren Anders Buring-Breivik er tilhenger av nynazistisk ideologi

Foto: AFP

I mer enn to år hadde Breivik forberedt seg på et angrep. På ettermiddagen 22. juli 2011 detonerte han en eksplosiv minibuss nær en regjeringsbygning i Oslo sentrum. Eksplosjonen tok livet av åtte mennesker.

Tenåringer drept med hodeskudd

Deretter dro Breivik til øya Nyland, ca. 40 km fra Oslo, hvor ungdomsseksjonen i Arbeiderpartiet arrangerte sommerleir. Breivik var utkledd som politimann. Da han ankom øya, åpnet han ild mot de unge og ubevæpnede arbeiderne i leiren.

Massakren fortsatte i mer enn en time og Breivik avfyrte minst 189 kuler. Under massakren ropte han: «Dere vil dø, marxister!» Drapsmannen drepte med vilje de skadde ofrene med et kontrollslag mot hodet. Braveik drepte 69 mennesker på øya, hvorav 56 ble skutt i hodet.

Det var ikke noe sted ungdom kunne rømme på den lille øya, så mange hoppet i vannet og prøvde å svømme vekk fra øya. De ble hjulpet av modige ferierende og lokalbefolkningen som har det travelt med å redde de unge.

Mer enn en time etter at massakren startet, nådde politiet endelig øya Uteja og Breivik overga seg uten motstand.

Ekstremisme er fortsatt med oss

«Når du har opplevd noe slikt, vil du aldri bli den samme igjen. Jeg har fortsatt problemer med å sovne, det er frykt. Jeg tror jeg må leve med det resten av livet,» sa overlevende Astrid Eide Haem til AFP til massakren.

Hun var bare 16 år den gangen, men nå har Astrida vokst opp til å bli leder for Arbeiderpartiets ungdomsavdeling.


Astrid Eide Hema overlevde en massakre for ti år siden, men har nå blitt leder for Arbeiderpartiets ungdomsavdeling

Foto: AFP

Torsdag talte han ved en minnegudstjeneste dedikert til ofrene for tragedien.

«Dødelig rasisme og høyreekstremisme lever fortsatt blant oss. Han lever av Internett, han lever ved bordet, han lever av de mange menneskene som andre hører på. Nå må vi en gang for alle si at vi avviser rasisme, vi avviser hat, understreket Astrid i talen.

Statsminister Erna Sulberg talte også under minnemarkeringen og sa: «I dag minnes vi 77 personer som ikke har kommet hjem. Terrorangrepene 22. juli var et angrep på vårt demokrati.

– Noen timer etter angrepet i nærheten av regjeringens hovedkvarter mente mange at radikale islamister var ansvarlige. Men den skyldige var høyreekstremisten. Han misbrukte kristne symboler, sa den norske politikeren Jens Stoltenberg, statsminister Norwegian for ti år siden. men han er nå NATOs generalsekretær.

«Han vokste opp på gatene våre, tilhørte samme religion og hadde samme hudfarge som det meste av landet. Han var en av oss. Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Han er en av dem som tror han har rett til å drepe for å nå politiske mål», avslutter Stoltenberg.

Breivik klaget på de «umenneskelige forholdene» i fengselet

Etter massakren dømte retten Breivik til 21 års fengsel. Dette er maksimumsstraffen etter norsk lov. Loven slår imidlertid også fast at spesielt farlige kriminelle kan holdes i varetekt så lenge de fortsatt utgjør en trussel mot samfunnet. Derfor forventes Breivik (42) å sitte i fengsel til slutten av livet.

Breivik klaget over at han ble holdt under «umenneskelige forhold» fordi han ble fengslet på glattcelle og kontakten med omverdenen var sterkt begrenset.

Men levekårene til innsatte i norske fengsler er blant de beste i verden. For eksempel har Breivik et treromskamera hvor han kan se på TV, spille videospill, lese aviser og trene på treningssenteret.

Markeringen av tragedien overskygges også av at den norske regjeringen og de pårørende til ofrene ennå ikke har klart å bli enige om den mest hensiktsmessige utformingen av ofrenes minnesmerke. Den ble opprinnelig designet for å implementere ideen om et minnesår av den svenske kunstneren Jonas Dalberg, som så ut som en sprekk i fjellet. Prosjektet utløste imidlertid sterk motstand, så regjeringen bestemte seg for å erstatte det med en annen løsning basert på 77 bronseskulpturer.

– Det er synd at Norge ennå ikke har satt opp et minnesmerke for Utah ti år etter terrorangrepene, sier Tonje Brenna, tidligere nestleder i Arbeiderpartiets ungdomsgruppe.

Den beste responsen på hat er kjærlighet

Etter massakren ble det fryktet at Freach kunne ha tilhengere som forsøkte å utføre lignende angrep i Norge og andre deler av verden, men det var relativt få slike angrep motivert av høyreekstreme ideologi og hat mot islam.

Den 22. juli 2016, nøyaktig fem år etter Breivik-massakren, skjøt og drepte en 18 år gammel ung mann i München, Tyskland, ni mennesker, og begikk deretter selvmord. Det blodigste angrepet i sitt slag skjedde i mars 2019 i New Zealand, der en australsk statsborger bevæpnet med skytevåpen invaderte Christchurch-moskeen og drepte mer enn 50 mennesker. Også han var inspirert av høyreekstreme ideologi.

«Breivik er dødsdømt, han sitter i fengsel. Men ideologien hans er fortsatt der ute. Derfor må vi fortsette å kjempe mot ham og jeg tviler på at det noen gang vil komme en tid da vi kan si at vi har vunnet denne kampen,» sier fhv. Norges statsminister Jens Stoltenberg.

«Breivik ville angripe et fritt, åpent og demokratisk samfunn», i et intervju med CNN påpeker Stoltenberg. «Derfor ville det beste svaret være mer åpenhet, enda mer demokrati. På denne måten vil vi vise at han ikke vant, vi vant. Breivik har vist hat, men det beste svaret på hat er kjærlighet».

Albert Glisson

"Utforsker. Unapologetisk gründer. Alkoholfanatiker. Sertifisert forfatter. Wannabe tv-evangelist. Twitterfanatiker. Student. Nettforsker. Reisefantast."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.