Hvor redde skal vi være for at roboter skal overta alle jobbene våre i fremtiden? Ny forskning fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at en betydelig del av jobbene står i fare for å forsvinne. Nesten halvparten av alle jobber i rike industriland vil oppleve grunnleggende endringer på grunn av automatisering.

Ifølge OECD vil rundt 14 prosent av jobbene i klubbens medlemsland forsvinne på sikt. Dette er et gjennomsnitt som skjuler forskjeller mellom land. For eksempel, mens Norge ser mindre enn 5 % av jobbene truet av robotisering, er Slovakia godt over 30 %. Totalt kan rundt 66 millioner arbeidsplasser forsvinne i de 32 landene som er undersøkt av OECD.

Ikke overraskende er det jobber som krever lite opplæring som er de første som blir eliminert. Dette dreier seg for eksempel om kokker, renholdere og fysiske jobber innen blant annet gruvedrift, industri, bygg og transport.

Men konsekvensene av automatisering er ikke begrenset til bare disse yrkene. I tillegg til de 14 % av jobbene som kan forsvinne, ser OECD at ytterligere 32 % (igjen et gjennomsnitt) av jobbene endres på en måte at arbeiderne kan finne det vanskelig å følge med. Til sammen vil nesten halvparten av alle jobbene bli påvirket av fremskritt til arbeidsplassroboter.

Sosial intelligens

Nederland er et av de minst berørte landene, om enn relativt, av robotisering. Som i skandinaviske land, USA og Storbritannia, er mindre enn 40 % av jobbene i fare på grunn av nye robotiseringer. Land som Japan og Tyskland ligger på topp.

Forskjellen ligger hovedsakelig i måten arbeidet er organisert på, argumenterer forskerne, og ikke så mye mellom for eksempel en stor og en liten industrisektor. I noen land stiller arbeidsplasser større krav til ting som persepsjon og sosial intelligens. Dette er områder hvor roboter har vanskelig for å ta kontroll over funksjoner. Å forstå hvordan de skal reagere på menneskelige reaksjoner er vanskelig for maskiner å lære.

Ifølge forskerne er det i hovedsak lavkvalifiserte jobber og oppstartsstillinger som står i fare for å bli overtatt av roboter. I tillegg, for slike stillinger, mottar ansatte vanligvis lite tilleggsopplæring i løpet av arbeidslivet. De som er mest utsatt for å få sparken har derfor minst sjanse til å tilpasse seg den nye situasjonen.

Sårbar

Samtidig sier OECD at dommedagsscenarioet med en massiv forsvinning av arbeidsplasser ikke er særlig realistisk. Nye teknologier skaper tross alt også arbeidsplasser, men det dreier seg ofte om andre typer arbeid som arbeidsledige vanligvis ikke er utdannet til. Dette bekreftes av nyere forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Utrecht University, som viser at teknologiske fremskritt de siste tiårene faktisk har skapt litt flere arbeidsplasser enn det har mistet.

Den siste forskningen viser også at teknologien har redusert andelen sysselsatte i totaløkonomien. Arbeidstakere får forholdsmessig mindre inntekt enn på 1970-tallet.

Den effekten er størst for jobber som nå er utsatt for teknologiske endringer, bemerker OECD. I de fleste land tjener arbeidere i sektorer med høy risiko for tap av arbeidsplasser mindre enn i andre sektorer. Også i disse sektorene er arbeidsledigheten høyere og ansatte kan jobbe færre timer. Ansatte som allerede er sårbare, ifølge forskerne, har derfor størst risiko for å få den sårbarheten forverret.

«Roboter stjeler ikke bare jobber, de gir også jobber«, skrev arbeidssosiolog Fabian Dekker i fjor.