Energiprisene stiger raskt. Familier med en tidsbestemt kontrakt opplever noen ganger at regningene deres øker med noen få hundre euro. Spesielt folk med lav inntekt kan havne i trøbbel. Kan det gjøres annerledes? Univers snakket med energiøkonomene Bert Willems og Reyer Gerlagh om den nåværende tilstanden til energimarkedet.

– Den raske økningen i energiprisene overrasker meg litt, sier førsteamanuensis Bert Willems. «Merk, dette skjer ikke bare i Europa. Prisene er også høye i for eksempel Kina, fordi landet ikke lenger importerer kål fra Australia. Videre er det også mangel på markedet på LNG (Liquefied Natural Gas, red) som fraktes med skip.

– For Europa skjer naturgassproduksjonen hovedsakelig gjennom Norge, Russland og i mindre grad England. I Asia importeres gass hovedsakelig fra Japan. I Amerika har USA og Canada et indre gassmarked. Det er derfor ikke noe ekte globalt gassmarked, men det faktum at mange europeiske land ønsker å importere gass driver opp prisen.»

Etterspørselen etter gass som skal importeres skyldes en kombinasjon av omstendigheter, sa Willems. – Bufferen som Europa normalt har mangler. Dette fordi Norge hadde problemer med gassproduksjonen og fordi det var en kald vinter som tvang oss til å bruke mer gass. Det har vært mindre vinn-vinn-produksjon, noe som betyr at tankene våre er tommere enn vanlig.»

For å ha nok gass til vinterperioden forventer markedet høyere gasspriser. Dette fører til et skifte fra elektrisitetsproduksjon til kull. Willems: «CO. mer₂Kullutslipp absorberes av ETS (Emissions Trading System, red.) gjennom en reduksjon av CO₂utslipp i andre sektorer. Dette er et godt eksempel på fleksibiliteten til markedene.

Ny situasjon

Og flere europeiske land, inkludert Nederland, har ikke forutsett dette tilstrekkelig, sier Willems. «For tiden er etterspørselen etter gass ikke særlig høy. Det som bekymrer oss mest er at vi må importere mer enn kontraktsmessig avtalt fordi reservene mangler. Dette gjør det til en kostbar oppgave.

«Nederland må også venne seg til en ny situasjon. Tidligere var vi gassprodusenter og en høy pris var bra for oss. Den produksjonen blir nå redusert, noe som gjør oss avhengige av andre land.

Et slikt land er Russland. Forholdet mellom Russland og EU er ikke noe å skrive hjem om, men det gir ingen problemer for gassforsyningen, ifølge Willems. – Russerne vil holde det de lovet. Hovedspørsmålet er hva som er Russlands eksportkapasitet. Jeg vet ikke om russisk gassproduksjon for øyeblikket er stor nok til å eksportere mye mer enn avtalt.»

Risikomodell

Ifølge Willems kan man dra lærdom av den nåværende krisen. Økonomen sier at husholdningene kun i begrenset grad kan beskytte seg mot høye gasspriser ved å inngå langsiktige kontrakter. «Det er bare 1 til 3 års kontrakter tilgjengelig på markedet, og hvis kontrakten din utløper under en prisboom, er du sjanseløs.»

Ifølge Willems kan energiselskapene fokusere mer på lang sikt. «Vi ser at noen (små) strømselskaper har tatt i bruk en risikomodell som er for aggressiv i kjøp av gass. Hvis du vet at du trenger å selge en viss mengde gass til kundene dine til en fast pris, må du kjøpe den gassen på lang sikt.

«Langsiktige forpliktelser krever langsiktige kontrakter med leverandørene dine. Gjør du kun kortsiktige avtaler, mens du må levere langsiktig til fast pris, kan det gå galt”.

«Sterk nok kapital»

At ansvarlige selskaper har gjort for få langsiktige avtaler skyldes ifølge Willems en økonomisk mekanisme. – Problemet er at det betales risikopremier når kraftselskapene signerer langsiktige avtaler med leverandører. Dette gjør det attraktivt for disse selskapene å foreta kortsiktige kjøp.

«Det er ikke en dårlig ting hvis disse selskapene er finansielt sterke nok til å fortsette å kjøpe når prisene stiger. Det samme gjelder familier, med den eneste forskjellen at de i noen tilfeller mangler den kapitalen, noe som betyr at de nå er i trøbbel, avslutter Willems.

Ifølge professor Reyer Gerlagh har problemet i tillegg til den økonomiske dimensjonen også en politisk dimensjon. Etter hans syn er også familier som har inngått åremålskontrakter en del av problemet.

«Det er ikke nødvendigvis komplisert,» sier Gerlagh. «Som familie kan man også sette prisene over lengre tid, men det er som regel dyrere. Spørsmålet oppstår da om vi mener forbrukere bør ha rett til å ta dette valget selv. Eller mener vi at myndighetene bør beskytte forbrukerne mot valg som de selv ikke kan bære konsekvensene av?

«Vår liberale regjering mener at man ikke skal beskytte innbyggerne for mye, men at man skal skrike hvis ting går galt», sier Gerlagh.

Ikke tilstrekkelig utdannet økonomisk

Ifølge økonomen er det en dårlig idé å la innbyggerne ta denne avgjørelsen. I tillegg til økonomisk kunnskap kreves det også kunnskap om energimarkedet for å vurdere om en kort- eller langtidskontrakt er bedre.

«95 % av folk er ikke økonomisk kunnskapsrike nok til å forstå fordelene og ulempene ved en kontrakt fremfor en annen. Og selskaper, også utenfor energisektoren, bruker det strukturelt eller misbruker det, avhengig av hvordan du ser det».

Lære

«De siste årene har politikken alltid vært at folk skal velge selv. Regjeringen bryr seg ikke om at de ikke alltid klarer å velge. Regjeringen bruker dogmet om at fritt valg er viktig, så den ønsker ikke å lede folk.

– Folk skal kunne velge kjøtt som er umenneskelig produsert i supermarkedet, og folk skal kunne velge en energikontrakt som de ikke kan bære konsekvensene av når prisene går opp. Dette er den liberale doktrinen».

Løsningen foreslått av Gerlagh er ganske enkel. «Folk som har en høy energiregning i forhold til inntekten bør ikke kunne inngå kortsiktige energikontrakter. Disse bør ha en standard, obligatorisk og langsiktig energipris. Og da blir markedet annerledes».

energiomstilling

Energiproblemet lover ikke godt for energiomstillingen, frykter Gerlagh. «I løpet av det siste året har regjeringen feiret med pengebruk. Plutselig var det lov; de fikk sansen for det. Så nå ønsker de også å kompensere folk omfattende. Forslaget går ut på å senke energiavgiften for familier.

«Så kommer den kompensasjonen til meg også, selv om jeg ikke trenger den. Resultatet er at om noen år må andre utgifter reduseres; da holdes lønningene til lærere og sykepleiere lav og det er ingen penger tilgjengelig for energiomstillingen ”.

Hver euro kan bare brukes én gang, sier økonomen. Det er derfor nødvendig å tenke nøye gjennom hvilke tiltak som skal gjøres, dersom man ikke ønsker å havne i trøbbel som regjering. Gerlagh: «Du kan også forbedre alle lavere inntekter, for eksempel gjennom en høyere minsteinntekt.

– En annen mulighet er å kreve inn leieavgiften som nå legges på alle sosiale boliger på utleieeiendommer med lavenergimerke. Dette vil fremskynde energiovergangen. Den nåværende tiltakspakken hjelper ikke i tilstrekkelig grad energiomstillingen.