Planene er kontroversielle, ikke minst på grunn av hvor nordmennene ønsker å utnytte havbunnen: Gruveområdet på størrelse med Tyskland ligger nær Spitsbergen. Oslo hevder de har eksklusive gruverettigheter i denne regionen, men flere land, inkludert Russland og Storbritannia, sier de også har et krav.

Norsk fiskerinæring og miljøorganisasjoner er også sterkt imot storskala dyphavsgruvedrift og frykter irreversible skader på natur og fiskebestander. Området rundt Spitsbergen anses som sårbart og er en viktig kilde for bærekraftig fiskeri.

Det kan være 38 millioner tonn utvinnbart kobber i og på havbunnen. I fjor ble det utvunnet rundt 22 millioner tonn på verdensbasis. Etterspørselen etter kobber vokser hvert år; i 2010 var verdensproduksjonen 16 millioner tonn.

Norges statssekretær for energi Amund Vik sier dyphavsgruvedrift kan hjelpe Europa med å få metallene det trenger for energiomstillingen. I EU er det et «desperat behov for sjeldne jordarter og mineraler for å gjøre overgangen», sier al Financial Times.

Avhengighet

Norsk havbunn kan også inneholde kobolt, neodym og dysprosium, som blant annet brukes i elbilbatterier og vindturbingeneratorer. Kina kontrollerer nå mye av produksjonen, noe som gjør Europa mer avhengig av Beijing for sin energiomstilling. EU-kommisjonen ønsker å redusere denne avhengigheten.

Dersom planene blir godkjent, kan Norge bli det første landet som tar i bruk storskala kommersiell offshore gruvedrift. Vi har snakket om det i årevis, men så langt har fenomenet knapt tatt av. I 2019 ønsket Nautilus Minerals å starte i Papua Ny-Guineas farvann, men det kanadiske selskapet gikk konkurs før det i det hele tatt startet.

Spørsmålet er om dyphavsgruvedrift er nødvendig, slik Vik argumenterer. Tidligere i år fant det svenske gruveselskapet LKAB en stor konsentrasjon av sjeldne jordmetaller nær Kiruna, en gruveby i Nord-Sverige.