Takket være nordsjøoljen svømmer Norge i penger. Faktisk er det statlige fondet med olje- og gassinntekter nå så fullt at nordmenn knapt vet hva de skal gjøre med det.

Norge har vært ekstremt velstående lenge. Det skylder nordmennene i stor grad sine gigantiske olje- og gassreserver. Siden invasjonen av Ukraina har gassprisene tredoblet seg, og på grunn av sanksjoner mot Russland er Norge nå Europas største gassleverandør.

Som et resultat vokste Norges 1,2 billioner euro olje- og gassfond med ytterligere 113 milliarder euro bare i 2022. Det viser seg ikke så lett. Det er for eksempel en debatt denne uken om hvor mye penger Norge vil gi til hjelpefond.

Men hvordan er så mye penger et problem? Bruk lite, invester lite og sett resten i banken, kan man si. Ja, hvis det bare var så enkelt.

Les også:

Nederlandsk sykdom

Pengene må flyte. Og statlige investeringer hjelper vanligvis en økonomi med å fortsette. Men de som overdriver det stenger helt økonomien sin ute av markedet. Nederland bærer den tvilsomme æren av å være navnebror til dette fenomenet: Nederlandsk sykdom.

Da naturgassutvinningen vår fikk en god start på 1970-tallet, hadde regjeringen plutselig nok penger. En motorvei her, mer trygd der, noen millioner dollar subsidier til venstre, et prestisjeprosjekt til høyre. Økonomien fungerte som smurt: folk hadde jobb (og derfor penger) og holdt ikke gylden de tjente i lommene. Så mye for de gode nyhetene.

Et hardt slag

Når en økonomi kjører på full fart på grunn av enormt høye innenlandske utgifter fra en regjering, stiger lønninger og priser i det aktuelle landet automatisk. På grunn av denne inflasjonen ble Nederland plutselig et dyrt land på slutten av 1970-tallet.

Dette var håndterbart for hjemmeforbruk; lønningene har tross alt steget like raskt. Men for eksport var det dødelig. Lønn i Belgia, Bulgaria eller Botswana har ikke økt med slike oppsiktsvekkende tall. Fra nå av vil disse landene få produktene Nederland kjøper fra billigere steder – et stort slag for den nederlandske økonomien.

Dekadent Dubai

Ting har også gått dårlig i Dubai på grunn av for store innenlandske utgifter. Godt hjulpet av en nesten endeløs strøm av petrodollar, ble det besluttet rundt 1990 at Gulf-staten skulle bli regionens nye turist- og kommersielle knutepunkt.

De superluksushusene er bygget på spesialbygde øyer i form av et palmetre (kan det vært mer dekadent?). Videre har et «syv-stjerners hotell», en skyskraper som er mer enn 800 meter høy og en innendørs skibakke dukket opp midt i den lune ørkenen (ah, så det kan bli enda mer dekadent…).

Inntil, på grunn av kredittklemmen, viste det seg at all pomp og omstendighet ikke var så populær. Hjem, kontorbygg og hoteller ble stående tomme og boblen sprakk. Til slutt sørget nabolandet Abu Dhabi for at Dubai ikke gikk i stykker med en milliardinjeksjon.

Dilemmaer

Hvert land vet nå: ikke gå til nederlandsk og ikke bruk inntektene fra naturressurser for raskt. Men pengene som nå tilføres Norges statskasse som følge av konflikten i Ukraina, gir enda flere dilemmaer. For eksempel skrev den norske økonomen Kalle Moene en kronikk i juni Dagens Næringsliv der han hevder at pengene ikke tilhører Norge, men krigens ofre. Han krever derfor at minst 100 milliarder av overskuddet skal investeres i et fond som har som mål å hjelpe Ukraina og andre land som er tynget av dominoeffekter.

Men på grunn av rekordfortjenesten planlegger politikerne å kutte bistanden fra nesten 1 % av bruttonasjonalproduktet til 0,75 %. Beløpet som gis bort er ellers veldig høyt menes. Beløpet er fortsatt langt over det OECD-gjennomsnittet med 0,3 % – Nederland gir 0,52 %. Likevel er det mye kritikk av disse planene fra venstreorienterte politiske vinkler. Denne uken blir det derfor debatt om endring.

De fleste nordmenn, med unntak av noen nye museer, merker forøvrig knapt de enorme pengemengdene. Mens årets overskudd alene er stort nok til å teoretisk gi alle innbyggere i Norge minst €20 000, foreløpig er det meste av pengene igjen i Statens pensjonskasse. Slik at når forsyningene går tom, kan fremtidige generasjoner også dra nytte av det.

Denne teksten er en bearbeidelse og tillegg til historien «Milliardær med et pengeproblem» fra KIJK 6-2014.

Kilder: VergenSE 6-2014

Tekst: Tim van Ham og Tim Tomassen

Bilde: Jolande/Pixabay