Undersøkelsen er gjennomført etter en årlig undersøkelse fra Statistikktjenesten om holdninger til innvandring. Denne undersøkelsen viste en økning i antall positive innvandringsrespondenter.

Offentlige holdninger til innvandring har økt jevnt siden 2002, med unntak av 2015, da landet opplevde en tilstrømning av asylsøkere etter flyktningkrisen.

– Det bemerkes at uttrykket for en mer gunstig holdning sammenfaller med økningen i kontakter med innvandrere. De fleste som har hatt kontakt med innvandrere sier at deres erfaring i stor grad har vært positiv, sier Frøydis Strøm, seniorkonsulent i SSB.

I denne undersøkelsen ble innbyggerne også spurt om de var blitt mer skeptiske til arbeidsinnvandring på grunn av pandemien og reiserestriksjoner. Den største andelen – 59 prosent. – uttalte at pandemien ikke har endret deres holdning til utenlandsk arbeid. Imidlertid 29 prosent. svarte at koronaviruspandemien hadde ført til at de var mer kritiske til arbeidsinnvandring.

Det er viktig å huske at 80 prosent. respondentene sa at innvandrere ga et verdifullt bidrag til arbeidsfeltet og syv av ti mente at innvandring fra andre land enn de nordiske landene hadde en positiv effekt på økonomien.

Andelen av de som først trodde det ville være lettere for flyktninger å slå seg ned og få oppholdstillatelse var høyere enn de som ba om strengere regler. Det er riktig at flertallet går inn for å beholde innvandrings- og integreringsreglene slik de er nå.

Spørsmålet om innvandrere skal prøve å bli mer «norske» har ført til et mer fragmentert samfunn. Mindre enn halvparten av de spurte sa at de var uenige i ideen om at utlendinger burde være mer som lokalbefolkningen, og 32 % sa nei. enig i denne ideen.

I en studie om langsiktige trender og holdningsendringer til innvandrere, peker SSB på at kvinner i større grad enn menn favoriserer innvandring. Unge og byboere er også mer åpne for utlendinger enn eldre som bor på landsbygda.

Utarbeidet av thelocal.no.