Medisinske organisasjoner er skuffet over statsbudsjettet som ble vedtatt 23. november. For eksempel var neste års økning i legenes lønn ikke en gang halvparten av de tidligere lovede 75 millioner. Legene mener dette er nok et år hvor det som er lovet ikke vil falle i lommeboken, melder TV3 Nyheter.
Selv om neste års helsebudsjett har sett den største økningen i finansiering sammenlignet med andre sektorer – drøyt 130 millioner euro – er det langt fra det legene lovet før. I år tok det for eksempel € 75 millioner å heve legenes lønn og innføre en ny lønnsmodell som sørger for en gradvis og netto økning i lønningene de neste årene. I mellomtiden finnes bare 35 i budsjettet.
«Helsetjenester er på ingen måte en prioritet når det kommer til neste års budsjett. For de ekstra pengene du ser er dessverre bare ruinene av en stor budsjettpai.»
Han kritiserte også Young Doctors Association. Han gjør oppmerksom på at dette er nok et år hvor den lovede finansieringen ikke er helt innfridd.
«Dette året betyr nok en gang at vi må protestere for å bekjempe lønnsveksten. Og det skal sies at historien ikke bare handler om dette året. Det forventes ikke tilstrekkelige midler til næringen de neste årene og planen har ikke til hensikt å legge til flere midler.»
Som et resultat er det allerede mulig å forutsi at det medisinske lønnsgapet vil fortsette de neste årene. Unge leger tror også at den langvarige utsultingen av medisinsk industri kan få enda større innvirkning på pasientbehandlingen i fremtiden.
For offentligheten betyr denne langvarige tenkningen fortsatt at politikere sier til offentligheten «ikke forvent noe bedre for helsen din.» Og de gjør alt de kan for å sikre at folkehelsen ikke blir bedre”.
Samtidig forklarer helseministeren at det er og blir en prioritet for departementet å øke lønnen til leger. Men allerede i år er det bevilget over 180 millioner til å heve legelønningene for å heve lønnen med en femtedel, og de siste årene har lønningene steget raskere enn andre statlig finansierte næringer.
«Ja, noen organisasjoner i sektoren er misfornøyde med at alle deres ønsker og intensjoner om ytterligere lønnsøkninger ikke er blitt realisert. Og samtidig er disse millionbeløpene de største av alle bevilgninger. Helse er én. absolutt prioritet fra synspunkt fra regjeringen og Saeima ».
Pavluts påpeker samtidig at det i prosessen med å utforme budsjettet slett ikke var mulig at alle tilleggsmidlene som er bevilget kun går til å løse lønnsproblemet.
«Det gikk opp for oss da. Leger er bedre betalt, de kan jobbe mindre mer, men i form av ytelser til pasienter, så du trenger ekstra penger til tjenester.»
Samtidig insisterer fagforeningen som representerer leger på å øke legenes lønn. Finnes ingen midler er den til og med klar til å streike.
«I utgangspunktet, ved dette garanterte minimum på 10%, kunne regjeringen og Saeima gjøre minst til fordel for legene. Denne gangen ble vi dessverre spyttet i ansiktet igjen.»
Legeforbundet kan bestemme neste steg 21. desember. Hvorvidt streiken ville ha blitt støttet av andre medisinske organisasjoner, kunne ikke Kerry gi noe klart svar på, men understreket at fagforeningen hans har mer enn 7000 medlemmer.
«Ølekspert. Zombiefan. Tenker. Musikkentusiast. Entreprenør. Evil web-advokat.»
