Lakselus spiser laks fra hode til hodeskalle: hvordan bør oppdrettsanlegg endres?

Grétarsdóttir bestemte seg for å sjekke ut Arctic Fish offshore oppdrettsanlegg da han hørte at selskapet slo ut laksen hans. Hun dro deretter til kysten for å skyte opp dronen. «Jeg ville vite hva som skjedde,» sier naturaktivisten, som omseilet Island med kajakk i 2019.

Terror grep henne da hun så på skjermen på fjernkontrollen. «Jeg så ikke en sunn fisk, og jeg tenkte: hva skjer her?» Han fortsatte å filme til alle batteriene døde.

På bildene kan du se laks som er spist opp til skallen. Lølus, en parasitt som lever av huden på fisk, lider sterkt. Det gir åpne sår som svekker laksens immunforsvar og kan føre til døden.

«Dyrevernkatastrofe»

Grétarsdóttirs videomateriale går viralt og det er stor forargelse ikke bare på Island, men også i landene rundt. – Hele landet er i sjokk. Eksperter sier at bildene er bekymringsfulle. Trygve Popp, lakseekspert og tidligere professor i fiskehelse i Norge, kaller det «en dyrevelferdskatastrofe». Ifølge ham er mesteparten av laksen på bildene «i siste fase av livet», skriver The Guardian.

Arctic Fish har forsøkt å bekjempe lakselus, men det gjør naturkatastrofen bare verre, sukker Grétarsdóttir. De legger sprøytemidler i garnene. «Og de garnene er åpne, så giften er nå i havet og kan for eksempel drepe hummer.» Videre hjalp ikke sprøytemidler mot lakselus.

Katastrofen utløste en diskusjon som knapt hadde stilnet etter en tidligere hendelse. I august rømte tusenvis av laks fra et garn ved samme oppdrettsanlegg. Miljøvernere var rasende fordi det kunne ødelegge den lokale laksebestanden. Kryss mellom oppdretts- og villfisk gir avkom som modnes raskere og yngre. Dette gjør dem mindre i stand til å reprodusere seg i naturen, viser studier.

Ingen lakselus i den landbaserte barnehagen

Nå utspiller det seg en ny katastrofe som kunne vært unngått dersom laksen ikke hadde vært oppdrettet i åpne garn til sjøs, men på land. Disse oppdrettsanleggene har ikke med lakselus å gjøre, sier professor Hans Komen oppdrett i akvakultur fra Wageningen University «Men i et slikt bur på havet finner lakselus et rikt dekket bord.»

Det er ikke den eneste fordelen, sier Komen. «Dyrkingen av jorden er fremtiden.» I løpet av få år startet bedrifter med grønne ambisjoner egne oppdrettsanlegg på land, for eksempel i Danmark, Norge, Sveits, Polen og Japan. Og det er en i Nederland også, Kingfish Zeeland.

Fisk på land lider ikke lenger av lakselus. Sjøen er derimot ikke lenger påvirket av gjødselen som produseres av laksen. Ifølge Veiga produserer 64.000 tonn laks samme avføring som 800.000 mennesker. Som havner i havet. Men gårder på landet drenerer og tørker det slik at det kan spres på jordbruksland som gjødsel.

Mikroplast

I følge Grétarsdóttir er mikroplast også et problem i offshore barnehager. «De bruker båt for å skyte mat gjennom plastrør inn i garnene. Mikroplasten brytes av fra røret, som laksen spiser.» Og den laksen havner da på tallerkenen din. «Så mennesker inntar også mer mikroplast.» Disse rørsystemene er ikke nødvendig på land.

Videre er ikke landbasseng påvirket av klimaendringer, mens offshore barnehager allerede opplever ulempene med stigende temperaturer. For eksempel besøkte Komen nylig en laksefarm i New Zealand. «I 2019 og 2020 mistet de mye av produksjonen på grunn av en marin hetebølge. Laks er en kaldtvannsfisk og er derfor ikke ment å tåle den varmen.»

Komen kan ikke si om fisken lever et bedre liv i garnet eller i akvariet. «Oksygenet og temperaturen er bedre regulert enn til sjøs.» Videre viser forskning at det er best for dyr å reise så kort tid som mulig før de avlives. «Og tydeligvis er du nærmere bakken.»

På sjøen koster det mindre

Likevel foregår fortsatt rundt 99 % av verdens lakseoppdrett til sjøs. Det er fordi det er mye billigere, forklarer Komen. «Du trenger bare et rutenett, mens du på land må bygge en bygning og trenger tanker og pumper.»

Den prisen får du bare med dyr fisk. Det er nettopp derfor lakseoppdrettsanlegg nå flytter til land, forklarer Komen. – Prisantydningen er så høy at den kan dekke dyrkingskostnadene. Det samme gjelder gulhalekongefisken produsert i Zeeland. «Og det er veldig velsmakende.»

Piers Henry

"Internettfanatiker. Sertifisert popkulturfan. Livslang matekspert. Baconutøver."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *