Nøyaktig ett år etter oppstart av Rutte-4 ser kabinettet på den vanskelige problemstillingen. På slutten av fjoråret diskuterte flere involverte statsråder migrasjon, men nå deltar også statsminister Rutte og visestatsminister Kaag for første gang. Ifølge en involvert person er høringen «ikke en beslutningsprosess».

I tillegg til Rutte og Kaag er også visestatsministrene Hoekstra (CDA, Utenriks) og Schouten (ChristenUnie, Fattigdomsbekjempelse) til stede. I tillegg vil andre involverte ministre bli med, som Ollongren (Forsvar), De Jonge (Bolig), Yesilgöz (Justis) og statssekretær Van der Burg (Asyl). Alle koalisjonspartier har en statsråd ved bordet.

Helt forskjellig

Temaet er svært følsomt politisk fordi samarbeidspartiene har ulike syn på tilnærmingen. I regjeringsfraksjoner blir dette nye året sett på som «sannhetens år», og bak kulissene er høytstående kilder spesielt bekymret for diskusjonen om migrasjon.

VVD og CDA insisterer på restriksjoner på migrasjon, men enhver innstramming er følsom for tilhengere av D66 og ChristenUnie. «Derfor vil konsultasjonene gå veldig forsiktig frem og vil foreløpig ikke føre til noen avgjørelse», sier en innsider. Dessuten handler det ikke bare om asylsøkere: ChristenUnie ønsker også å eksplisitt undersøke arbeidsmigrasjon innenfor EU, og dette er en forbannelse for D66.

Ruths løfte

Samtidig er særlig statsminister Rutte under hardt press fra sitt VVD-parti i Representantenes hus. Sent i fjor lovet Rutte den gruppen å finne en tilnærming for å redusere antallet asylsøkere som kommer og banker på her.

Men så langt ser det ut til at lite konkret er gjort for å begrense tilstrømningen, fordi landet vårt er tvunget til å overholde alle slags internasjonale traktater. For eksempel har beslutningen om ikke å gjenforene anerkjente flyktninger med familiene deres før flyktningen har fått tildelt bolig gjentatte ganger blitt blokkert av rettsavgjørelser.

Europeisk løsning?

Det blir et europeisk toppmøte om migrasjon i februar. Ifølge en involvert person er det liten sjanse for at Nederland kommer med nye forslag der. Vårt land vil imidlertid sterkt insistere på å overholde de allerede inngåtte avtalene.

Dette viser i hovedsak til den såkalte Dublin-konvensjonen. Det ble enighet om at flyktninger skal ønskes velkommen i det europeiske landet de først ankommer. I praksis fungerer ikke dette. Østeuropeiske land, Hellas og Italia lar flyktninger reise til vesteuropeiske land som Tyskland, Nederland og Belgia.

Støtte til Nederland

Det som kan hjelpe Nederland er at asylspørsmålet, som et resultat av denne handlingen, også merkes sterkt i for eksempel Tyskland, Frankrike og Belgia. Disse landene kunne da støtte oppfordringen fra Nederland om å overholde de gamle avtalene.

På EU-toppmøtet i desember fikk statsminister Rutte støtte fra Belgias statsminister De Croo for tiltak for å begrense migrasjon: