To Nauerna-beboere som er uenige i reguleringsplanen Reparasjonsmiljø Nauerna og Waste Care, har bitt støvet på statsrådet på alle fronter. Plikten til å forsegle det tidligere deponiet på toppen gjør rekreasjonen i Nauerna-parken kompatibel uttalen Sikker.

Stiftelsen Jurisdiksjonsrådgivning for miljø og territoriell struktur (STAB) har utarbeidet en sakkyndig rapport og har gitt en positiv uttalelse til gjenopprettingsplanen, som er vedtatt av den øverste forvaltningsjurisdiksjonen. Det som startet i 2013 med en deponiformidlingsavtale mellom blant andre Zaanstad, provinsen, Afvalzorg og foreningen Belangengroep Nauerna er nå fullført. I mellomtiden etterforsker RIVM fortsatt sikkerheten i den 60 hektar store Nauerna-parken. Avfallsbehandlingen er fortsatt aktiv på femten hektar.

Bærekraftig forvaltning av deponier

Dette selskapet henvendte seg til Statsrådet fordi det ønsker å opprettholde muligheten for å anvende konseptet bærekraftig forvaltning av deponiet, det vil si uten hermetiske og vanntette stenginger. Dette var mulig i den første reguleringsplanen, som ble delvis ødelagt av RVS, men Afvalzorg fyker nå igjen.

Beboere har slitt med luktplager og giftskader i årevis og ønsker at det skal ta slutt. Forurensning har allerede ført til alvorlige nervelidelser hos flere sauer. De går inn for høyere tetting, men de ønsker at det skal brukes jord av høyere kvalitet til byggingen av parken enn det som nå er forutsett. Dommeren avviste det.

Forby

Statsrådet reagerer ikke på de to beboernes argument om at Afvalzorg ikke overholdt forbudet mot å utføre arbeider som hindrer påføring av eventuell øvre tetning ved bygging av fase 2 og 3 av Nauernaparken. På fase 2-anlegget påførte Afvalzorg et 30 centimeter tykt lag med bunnaske fra forbrenningsovnen og en 2-2,5 meter tykk overdekning. Denne problemstillingen er imidlertid atskilt fra saneringsplanprosessen. Ifølge Alvalzorg kan situasjonen også snu.

Et langsiktig eksperiment med bærekraftig bruk av tidligere deponier uten først å pakke dem helt ferdig vil først være ferdig i 2039. Afvalzorg har alle håp om et positivt sluttresultat og ønsker derfor ikke å stenge deponiet deres på nåværende tidspunkt. Tross alt betyr dette at potensialet for forurensningsutslipp fortsatt er tilstede, noe som resulterer i behov for evig ettervern. Statsrådet uttaler imidlertid at det kan legges større vekt på helsen til ferierende.

Sigevann

Forseglingen av avfallsfondet som beskytter grunnvannet går tilbake til 1983, og i følge deponivedtaket er varigheten av denne forseglingen siden den gang maksimalt 30 år. Det som kan skje oppe over – og det skjedde i fase 1 av parken – er at sigevann (vann som har vært i kontakt med avfall) slippes ut. Det er umulig å forutsi hvilke kjemikalier den kan inneholde, fordi disse kan variere veldig fra sted til sted.