Var staven dens utsmykket med hester og hunder? Var sporene til stiliserte monstre skåret inn i skipets skrog? Eller dragehoder? Siden 1904 og siden oppdagelsen av Osebergskipet (9. århundre) var det ikke gravd ut vikingskip i Norge. På slutten av 2021 fikk skandinaviske arkeologer denne stolthetsfølelsen etter deres siste penselstrøk på baugen til den som ble funnet begravd i Gjellestad, ikke langt fra Halden, i Sørøst-Norge. Den ble oppdaget begravd under en haug høsten 2018 takket være undersøkelser utført ved bruk av Ground Penetrating Radar (GPR).

Et bilde utgitt 15. oktober 2018 av Norsk institutt for kulturforskning (Niku) viser konturene av et vikingskip identifisert av georadaren, nær Halden, Norge. Kreditt: Niku / AFP

Denne båten ble gravlagt rundt år 800 etter vikingskikken med å begrave noen høvdinger

Studiet hans er nettopp ferdig. Under de gresskledde kurvene til en haug med en diameter på 32 meter ble denne båten begravd rundt år 800, i henhold til vikingskikken med å begrave noen høvdinger. Båten ble båret på tømmerstokker fra en elv i nærheten, og hadde blitt avsatt i bunnen av en gravd grop. En tung oppgave som måtte føderere intervensjonen til et stort antall mennesker, kanskje slaver (bakker). Et gravkammer ble deretter reist på båten for å huse levningene etter den omkomne. Sannsynligvis ble seremoniene utført før alt var dekket med et tykt jordlag arrangert på en slik måte at skipet ikke knuste. Så gikk århundrene. Tiden har gjort jobben sin … og det samme har plyndrerne.

Utgraving av vikingskipet fra Gjellestad av norske arkeologer i oktober 2020. Kreditt: Marghrethe KH Havgar

Etter å ha funnet båten i avansert forfallstilstand, har forsker Christian Lochsen Rodsud ved Universitetet i Oslo stadig fremskyndet arbeidet for å samle så mye informasjon som mulig før den forsvinner under mikroskopiske sopps destruktive fremmarsj. Ansvarlig for utgravingsprosjektet av Gjellestadskipet sørget han for at alle restene ble hentet ut i form av jordblokker, for deretter å bli nøye analysert i laboratoriene til Nasjonalhistorisk museum i Oslo, i hjertet av hovedstaden.

En av jordblokkene som Gjellestad brakte til Nasjonalmuseet i Oslo (november), for laboratorieutgravninger. Studiepoeng: Kulturhistorisk Museum.

På bakken ble utvunnet fragmenter av jern og kobberlegeringer funnet i gravkammeret, elementer av kiste og tilbehør, og hundrevis av spiker og nagler fra skroglameller … «Plasseringen av hver spiker ble omhyggelig plassert for å bevare skipets struktur og tillate 3D-rekonstruksjon.«, forklarer Christian Lochsen Rodsud, flankert av Vitenskap og fremtiden.

Beskyttelse av spiker og nagler eksponert på skipets skrog. Kreditt: Marghrethe KH Havgar

På samme måte som vikingskipene Oseberg og Gokstad (leserammet), selv alt ble ranet. «Til tross for dette klarte vi å samle mange ledetråder«, spesifiserer arkeologen. I gravkammeret ble hestetenner samlet i mengde, samt 560 storfebein og kalsinerte menneskebein.Vi hadde allerede sett tilfeller av halshugging av dyr i andre gravrester fra vikingeliten.» fortsetter Christian Lochsen Rodsud. Det første av funnene som overrasket arkeologer, var bartræret som ble brukt til skipsgulvet, i stedet for den forventede eiken, samt det rustne avtrykket av en stor øks under skroget. Var de relikviene etter et ritual? Sedimentblokken som inneholdt den vil snart bli skannet og røntgenfotografert.

Eiket jernnagle i sin jordgang. Studiepoeng: Kulturhistorisk Museum

Christian Lochsen Rodsud legger til: «For oss er det viktigste den samlede dokumentasjonen av skipet. Det vil tillate oss å lage en digital modell av alle restene, som senere vil tjene som grunnlag for rekonstruksjonen. Vi har fortsatt mange års arbeid foran oss med analysen av materialet som er rapportert ved Naturhistorisk museum i Oslo. Resultatene av røntgen og CT, bevaring av gjenstander og rester av det fremtidige skipet er blant våre forskningsprioriteringer«.

Blant funnene, det av en enorm ravperle som kanskje ikke er et unikt tilfelle. Studiepoeng: Kulturhistorisk Museum.

Faktisk forventes overraskelser under laboratorieanalyser. På denne måten ble fargede perler skimtet skjult i visse sedimentblokker som snart skal undersøkes. En av disse, en enorm ravperle, er allerede utvunnet. «Det kan være en sverdsnor«, ifølge den norske arkeologen. Lenge fascinert av ravet som de lånte beskyttende dyder til, prydet vikingene som sine forgjengere sverdene sine med disse perlene. Festet til sliren med et tau, fungerte de som en sjarm. De som ble gjenvunnet i Gjellestad kan ha tjent til å beskytte den avdøde på hans reise til Valhalla, vikingkrigernes paradis.

Gravskipene til Oseberg og Gokstad

Fram til Gjellestadskipet i 2018 var det kun gravd fram to Viking-gravskip i Norge. Nicolay Nicolaysens Gokstad i Sandar i 1880 og Gabriel Gustafsons 21 m lange Oseberg i 1904. Den første, som skal ha blitt brukt til offshore-navigasjon, var graven til en mann, i nærheten av hvor de ble funnet gravde opp restene av to påfugler og to fugler av byttedyr. Utenfor skipet lå tolv hester og sju hunder.

Osebergskipet, et av få vikingskip som for tiden er bevart utstilt på «Vikingskipsmuseet» i Oslo, Norge. Kreditt: AFP

Når det gjelder Oseberg-gravsteinen, har den gitt tilbake imponerende rester, inkludert femten hester, fire hunder, to okser, sleder og en enorm mengde organisk materiale, inkludert edelt stoff.

Osebergskipet, da det ble oppdaget i 1904. Kreditt: AFP

I 1948 ble det også funnet bein fra to høytstående kvinner. Disse figurene kan ha vært knyttet til den første kongen av Norge, Harald den blonde håret. Når det gjelder mulige tolkninger av bruken av båter i skandinaviske begravelsesskikk, er det ideen om å hjelpe til med å transportere de døde til livet etter døden. Justeringer av naviforme steiner har gradvis erstattet disse faktiske båtene som graver over tid.