«Hvorfor Orknøyene vurderer å forlate Storbritannia»

Orknøyene undersøker muligheten for å bli med i et annet land enn Skottland og Storbritannia. «Ikke klandre dem,» sukker Lia van Bekhoven.

Fra tid til annen, helst i månedene med de nye koseagurkene (med rette i England Dumme sesong kalt), har den nasjonale debatten en tendens til å fokusere på bærekraften til Storbritannia. Hvorvidt det britiske imperiet smuldrer opp eller ikke, er et tema som vil fortsette å slite i årene som kommer.

Trusselen kommer fra alle kanter. Det er ikke utelukket at skottene skiller seg. Eller at nordirerne bestemmer seg for å gjenforenes med sør. Men Orknøyene? Jeg hadde ikke forutsett dette.

De opprørske innbyggerne i den ydmyke skotske øygruppen har imidlertid sluttet seg til rekkene av regioner som vurderer å flytte bort fra britisk styre. Tidligere denne måneden sa de at de følte seg neglisjert av Skottland, som de er en del av, og foraktet av London. Øyboerne er frustrerte over at de får mindre penger fra statskassen per innbygger enn andre øygrupper som Shetland. Mange år med klager på utskifting av de gamle fergene som innbyggerne på Orknøyene er avhengige av, har systematisk blitt ignorert.

Norge ovenfor

Innbyggerne i Orknøyene (totalt 22.500) vurderer nå en form for selvstyre i Norges regi. Ikke klandre dem. Nordmenn ser ikke bare bedre ut, de er sunnere, gladere og lever lenger. Skottenes forventede levealder faller, BNP er 33 000 pund per person, økonomien er stillestående, narkotikaavhengighet og motløshet er epidemisk. Grunnen til at skottene går med buet rygg som om de hele tiden er mot vinden er ikke bare på grunn av været. Nei, da Norge. Det skandinaviske landet har et BNP på £80 000 per innbygger, en økende forventet levealder og en hoppende befolkning. I følge OECD-undersøkelser er nordmenn et av de lykkeligste menneskene på jorden. Hele Storbritannia ville gjøre det bra å slutte seg til Norge.

Det er absolutt konklusjonen hvis du leser økonomen Sam Bowman. I en rapport om å kutte håndleddene hennes, sier Bowman at britene burde begynne å tenke på seg selv som et utviklingsland. Storbritannia, som fortsatt er tilbøyelig til å se seg selv som en supermakt, ligner mye mer på Polen enn USA når det gjelder veksten som trengs for å holde tritt med frontlinjestatene økonomisk. USA, som London liker å forholde seg til, er 39 prosent rikere og produserer 38 prosent mer. Der i England en nybegynnersykepleier tjener £27.000, tjener en amerikaner £42.000.

Storbritannia er ikke lenger i toppen av nasjoner, avslutter Bowman. Og hovedproblemet er «at den britiske eliten, som jeg mener menneskene i politikk, næringsliv og media hvis synspunkter former landet, ikke aner hvor ille situasjonen er».

Eller rettere sagt Island?

På et rådsmøte i Orknøyene i begynnelsen av juli ble det vedtatt et forslag med 15 stemmer mot 6 om å se på «alternative styringsmodeller», inkludert «norske forbindelser».

Orknøyene tilhørte Norge frem til 1472 (avstand til Norge ca. 450 kilometer, avstand med London 770) og slektskapet med det landet har holdt seg. Du finner norske ord og stedsnavn over hele øyene. Men øyboerne er ikke kresne.

James Stockan, styremedlem og promotør av spinoff, sa Økonomer: «Det er ingen grunn til at vi ikke kan være en del av Norge eller Danmark eller noen annen jurisdiksjon. Vi kan bli en del av Island. Island. Det er fullt mulig at de ignorerer Bowmans rapport i London, men det ser ut til at de har lest den på Orknøyene.

Miranda Menzie

"Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *