Havene våre absorberer allerede mye CO2, men mye bedre kan gjøres, mente amerikanske forskere. De har utviklet en ny teknologi som gir et betydelig løft til CO2-lagring i havene. Rettssaken deres utenfor kysten av Los Angeles har nettopp begynt.

I havnen i den amerikanske millionbyen ligger det et vanvittig skip fullt av rør og tanker som skulle utføre miraklet: Med den nye teknologien ville havet blitt en slags CO2-svamp og dermed bremse den globale oppvarmingen.

En oppvridd svamp
Forskere fra University of California (UCLA) har jobbet med prosjektet deres, kalt SeaChange, i to år. Målet er å bruke havet som en stor sammenpresset svamp, forklarer Gaurav Sant. Han er dens direktør Institutt for karbonhåndtering (ICM) fra UCLA.

Mer enn 70 prosent av jorden består av hav. Dette gjør dem allerede til de viktigste karbondalene og en avgjørende buffer i klimakrisen. De absorberer en fjerdedel av alle CO2-utslipp og 90 prosent av varmen som er generert de siste tiårene av økningen i klimagassutslipp. Men havene er under press. De forsurer og økende temperatur reduserer lagringskapasiteten.

Fra CO2 til kalk
UCLA-forskerne ønsker nå å øke den kapasiteten igjen ved hjelp av en elektrokjemisk prosess som fjerner store mengder CO2 allerede i sjøvannet. De sammenligner prosessen med å vri ut en svamp. Etter det kan havene absorbere mer CO2 igjen, som en svamp absorberer vann igjen. «Hvis du kan trekke ut CO2 som er i havene, fornyer du i hovedsak deres evne til å absorbere CO2 fra atmosfæren,» sa Sant.

For å oppnå dette bygde ingeniørene en flytende minifabrikk på en 30 meter lang båt. Båten pumper sjøvann og utsetter det for elektrisk ladede partikler. De kjemiske reaksjonene som utløses av elektrolyse forvandler CO2 oppløst i sjøvann til et fint hvitt pulver som inneholder kalsiumkarbonat. Dette stoffet finnes også for eksempel i kalk, kalkstein og i skjell på østers og blåskjell.

Bilhydrogen
Dette støvet kastes tilbake i havet, hvor det forblir i fast form og kan lagre CO2 i titusenvis av år. I mellomtiden blir det rene vannet også pumpet tilbake til havet hvor det kan absorbere mer CO2 fra atmosfæren.
Ifølge forskerne skader ikke denne prosessen livet i havet, selv om det trengs mer forskning for å bekrefte dette. En ekstra fordel med teknologien er at hydrogen produseres som et biprodukt. Denne gassen kan brukes som drivstoff for biler.

Først slipper ut mindre
Alle forskere som er involvert i klimateknikk understreker at folk først må redusere sine CO2-utslipp drastisk. Men samtidig er nok ikke dette nok og andre løsninger bør ses nærmere på. For eksempel har vi tidligere skrevet om kunstige skyer eller ekstra støv i stratosfæren. Men det forskes også mye på teknikker for å lagre mer CO2 i land eller vann for å holde planeten vår beboelig.

Å fjerne CO2 fra atmosfæren kan være avgjørende for å være CO2-nøytral innen 2050, da det kan kompensere for utslipp fra for eksempel fly, men også fra sement- og stålproduksjon, sektorer hvor det er vanskelig å ikke slippe ut CO2.

Lovende løsning
Men for å nå klimamålene må mye mer CO2 fjernes fra atmosfæren. Anslag varierer fra 450 milliarder til mer enn en billion tonn som må fjernes innen 2100, beregnet forskere allerede i januar. — og solenergi har økt,» sa forsker Gregory Nemet. Han er begeistret for UCLAs SeaChange-teknologi. «Det faller inn i kategorien lovende løsninger som er store nok til å bli klimarelevante,» sa Nemet, professor ved University of Wisconsin-Madison.

Å isolere CO2 i mineralform i havet er klart forskjellig fra eksisterende former for CO2-lagring, som trekker ut CO2 direkte fra luften. Dessuten må gassen pumpes og legges under jorden, noe som er en komplisert og kostbar prosess.SeaChange er enklere og billigere. Startup Equatic ønsker nå å utvide UCLA-teknologien og bevise at metoden er kommersielt levedyktig ved å selge karbonkreditter til produsenter som ønsker å kompensere for utslippene deres.

Raskt operativ
I tillegg til Los Angeles-fartøyet er det en annen lignende båt som for tiden testes i Singapore. Sant håper resultatene fra begge fartøyene snart vil føre til bygging av mye større flytende fabrikker som er i stand til å utvinne tusenvis av tonn karbon fra havene hvert år. Amerikanerne er ambisiøse: de håper å ha disse fabrikkene i drift innen et og et halvt år eller to.