Prisen på TTF-gass økte også ytterligere tirsdag, og nådde nesten 50 euro per megawattime. Sist prisen var så høy var i midten av august. Onsdag morgen fortsatte prisen å falle under 49 euro frem til skrivende stund. Timeprisene for strøm var under «0» i natt og er under «0» igjen i ettermiddag takket være sterk vind.

TTF gasspriskontrakt «november 2023» frem til 10. oktober 2023. Klikk her for en forstørrelse og siste data.

Årsaken til økningen i gassprisene er også lett å gjette. Krigen i Israel har en effekt på prisen, det samme gjør den LNG-relaterte uroen i Australia. Og så er det den nylig rapporterte lekkasjen i en gassrørledning mellom Finland og Estland, med nye rapporter som tyder på at lekkasjen var «ikke tilfeldig», dvs. at lekkasjen ikke hadde en «naturlig årsak». Finlands president Sauli Niinistö snakket om «eksterne aktiviteter» som årsak til gasslekkasjen BNR.

I tillegg til skadene på gassrørledningen ble det også bekreftet skader på telekommunikasjonskabler i Østersjøen. Finland og Estland etterforsker fortsatt saken. I fjor høst var det også mye snakk om sabotasje av en gassrørledning. Et år senere er det fortsatt ingenting sikkert om årsaken, selv om den er eksplisitt søkt i krigskonflikten mellom Russland og Ukraina.

Heldigvis startet oktober med rekordvarme, så oppvarming er egentlig ikke nødvendig enda. De første ti dagene av oktober var usedvanlig varme, med en gjennomsnittstemperatur på 16,6 grader (over alle dager og netter), og knuste den gamle rekorden fra 2001 (15,0 grader). Vanlig gjennomsnittstemperatur i første del av oktober, beregnet for årene 1991-2020, er 12,2 grader, data Meteoonline.

Tirsdag oppsto det igjen en toppubalanse i strømnettet. Et overskudd ved 15-tiden ga en ubalansepris på 1.835 euro, viser TenneT-data.

Dataforsker Alex de Vries beregner i det vitenskapelige tidsskriftet Joule at kunstig intelligens bruker mye energi i Nederland. Og dette vil ikke avta, det ser nå ut til at flere og flere bedrifter og forbrukere oppdager kunstig intelligens. DE NEI skriver om det.

Martien Visser, professor i energiomstilling ved Hanzehøyskolen, som også jobber ved Gasunie, påpeker overfor X at nedgangen i gassproduksjonen i Groningen egentlig ikke kompenseres av den ekstra gassen fra Norge. På den annen side ser det ut til at spesielt LNG blir stadig viktigere.