1. Hva er det egentlig som skjer?

Russiske statseide Gazprom vil stenge gasstilførselen til Nederland fra onsdag fordi det nederlandske gasselskapet GasTerra nekter å betale med rubler.

Årsaken til konflikten med Gazprom er forespørselen fra Russlands president Vladimir Putin om at all energien Russland leverer til Europa skal faktureres i rubler. GasTerra nekter å etterkomme dette, da det vil omgå sanksjoner mot Russland.

Dette er en gassleveransekontrakt fra 31. mai til 1. oktober. Denne kontrakten er god for rundt 2 milliarder kubikkmeter gass, som derfor ikke vil bli levert. Dette tilsvarer rundt 5 % av det årlige gassforbruket i Nederland.

Det er også andre selskaper, som Eneco, som kjøper gass fra Gazprom. Totalt er dette 6 milliarder kubikkmeter. Det er ventet at denne gassen ikke lenger vil bli levert, men Eneco selv hevder å ha en langsiktig kontrakt.

TU Delft-ekspert Aad Correljé forventer at gjeldende euro- og dollarkontrakter fortsetter. «De kan bare fullføre det.»

2. Bør vi frykte å gå tom for bensin?

Nei, i hvert fall ikke på kort sikt, sier TNO-gassekspert René Peters. Det finnes alternativer. Gassen vil sannsynligvis komme fra Norge eller Algerie, eller vi vil importere mer flytende gass (LNG).

I denne videoen fra forrige måned forklarer vi forskjellen mellom «normal» gass og flytende gass:

Siden GasTerra allerede har kjøpt inn ekstra gass, forventer minister Rob Jetten at beslutningen ikke vil ha noen innvirkning på den «fysiske forsyningen» av gass. Med andre ord: det er fortsatt mulig å lage mat på gasskomfyren og ta en varm dusj.

Det sier også eksperten Peters, men hvis dette fortsetter over lengre tid og andre kunder legges ned også, kan det virkelig få alvorlige konsekvenser. «Nederland må sørge for at det er tilstrekkelige reserver for å ha nok gass om vinteren.» Correljé fra TU Delft tror ingenting vil skje før sommeren, men lurer på «hva vinteren vil gjøre».

For øyeblikket er gasslagrene i vårt land langt fra helt fylt. Bare 37 prosent kapasitet er brukt, skriver de Volkskrant i dag. EU sa at målet burde være å ha minst 80 prosent full. – Vi får først se hva konsekvensene egentlig kan bli om vinteren, sier Correljé.

I alle fall er det ennå ikke nødvendig å aktivere gassberedskapsplanen til økonomidepartementet (EZK). Denne såkalte gassbeskyttelses- og utvinningsplanen beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes dersom en gasskrise er nært forestående eller om den allerede inntreffer. Den beskriver blant annet hvordan gass fordeles når det blir knapt. Den planen vil bare tre i kraft hvis det er trussel om gassmangel.

Og de andre europeiske landene?

Nederland er nok et europeisk land der det russiske statseide gasselskapet Gazprom stenger gasskranen. Danmark advarer også om at det danske energiselskapet Ørsted ikke lenger kan motta gass fra Gazprom fordi selskapet nekter å betale i rubler.

Blant annet Polen og Bulgaria rapporterte i forrige uke at russerne truet med å stenge gasstilførselen, en melding Gazprom bekreftet senere. Ifølge Polens statsminister Mateusz Morawiecki er imidlertid gasslagrene i landet godt forsynt, og Polen gjør også alt de kan for å få tak i gass fra andre land.

Bulgaria og Hellas har fremskyndet godkjenningen av en gassforbindelse mellom de to landene. Som et resultat vil Bulgaria kunne motta aserbajdsjansk gass for å erstatte russisk gass fra juli.

Finland hadde allerede blitt avskåret fra russisk naturgass tidligere denne måneden fordi de ønsker å slutte seg til NATOs militærallianse. Finland henter nå sin gass fra andre land, gjennom en rørledning som forbinder landet med Estland. Finnene har også signert en avtale om å leie en stor flytende plattform for flytende naturgass (LNG).

3. Hva betyr dette for strømregningen din?

Uansett vil forbrukerne merke det i lommeboken. Det mens prisene har skutt i været i flere måneder og fortsetter å stige.

Gasterra kan ikke utelukke muligheten for at høyere gasspriser blir gitt videre til forbrukerne, selv om de vil gjøre sitt beste for å unngå det. «Ved å forutse, prøver vi å minimere effektene på markedet,» sa en talsperson for selskapet.

Peters tror det blir en vanskelig historie. «Hvis det virkelig er en alvorlig mangel fordi gasskranene er stengt bredere, vil det bli et hastverk med alternativer i Europa. Så prisene kan virkelig stige betydelig, og det kan vare lenger,» advarer han.

Ingen vet hvor mye gassregningen vil øke. – Men vi skal ikke anta at gassregningen vil gå ned på kort sikt. Leverandørene vil holde gassprisene høye en stund til, mener Peters.