Det ambisiøse fotballaget Ataka, født fra de skandinaviske partnerne, har brakt tilbake det ambisiøse målet om å lage en fotballtreningsmodell for barn basert på foreldrenes frivillighet, hvorfra man kan begynne å implementere frivillighetsmodellen i Litauen.

Basert på eksemplet fra Oslo fotballag KFUM-Kameratene, har litauerne allerede med suksess valgt ut og overgått sine første frivillige foreldre.

«Vi ønsker å innføre systematisk fotballfrivillighet i Atakas aktiviteter og i høst fikk vi spesifikk kunnskap fra våre samarbeidspartnere i Norge: hvordan frivillige velges ut og involveres, hvilke krav de har til å prestere, hvordan foreldre er opplært til å være frivillige og lede i fotballen og hvordan de kan bidra så mye som mulig til det endelige resultatet», – Aivaras Meškinis, teknisk direktør i Atakos, snakket entusiastisk.

Sportsledere

Han var veldig imponert over den lange tradisjonen med frivillig arbeid i Norge. «Mentaliteten til det skandinaviske samfunnet forteller dem at alle må gi noe til landet sitt. Derfor, når foreldre tar med barna sine til fotball, ønsker de å være de frivillige, de ønsker å gi mer til barna sine, til landet, for å samfunnet,» sier han. A. Meškinis.

Frivillige foreldre kalles idrettsledere i Norge. Jeg er et eksempel for barna og andre foreldre som bor i samfunnet.

«Vi har sett noen imponerende eksempler i Norge. For eksempel går et barn på fotball i barnehagen og ikke bare mamma og pappa melder seg frivillig i gruppen hans, men også bestefaren. I det norske programmet er det gratis muligheter for å bli med hvem som helst: en nabo, en venn, en bestefar, en fetter, enhver person som ønsker å melde seg frivillig til fotballtrening og mulighetene tillater ham å gjøre det, sier A. Meškinis.

Hva er kriteriene for valg av frivillige?

Utvelgelsen av fotballfrivillige begynner med en enkel ting: observasjon av foreldrene.

«Fotballtrenere overvåker foreldres oppførsel: hvordan du ønsker et barn velkommen, hvordan du oppfører deg mens du ser på treningen hans, hvordan du samhandler med barnet, hvor mye tid du bruker med ham. Og vi ser på det bredere: hva er fritiden din, hva gjør du, sier A. Meškinis.

De viktigste utvelgelseskriteriene er rolige menneskelige egenskaper. A. Meškinis observerte oppførselen til sine norske kolleger: hvem, etter å ha stilt spørsmålet «hvem vil trene?», er den første som rekker opp hånden og tilbyr å gjøre det, noe som vanligvis betyr at de kanskje ikke er særlig egnet til å være frivillig. med barn.

«For hvis han rekker opp hånden først, så er personen fokusert på et raskt resultat. Derfor leder nordmenn som har opplevd slike mennesker dem til andre jobber: rydde snøen, holde orden, servere mat, ta vare på territoriet, pushe portene – ulike arbeider med et klart resultat, ikke relatert til utdanning av barn», kommenterer A. Meškinis.

Få resultater uten å presse et barn

Siden A. Meškinis er teknisk direktør for fotball, ansvarlig for metodikkene for å oppnå et godt resultat, forklarte praksisoppholdet i Norge hvordan de frivillige foreldrene bidrar til det endelige resultatet: å vinne en fotballkamp.

«Mesteringen til frivillige foreldre er å gi barnet friheten til å skape og oppnå et resultat uten å presse barnet. Barn er kreative i seg selv og avslører med frihet og støtte sitt talent mye bedre enn når treneren insisterer. og ber om et resultat.Dette er det vi har sett i Norge: Forelderen-frivillig kan utdanning, som kalles «frihet til å skape» og lar barnet gjøre det det liker, gjenta det mange ganger, uten å tenke på at noen er forteller ham om å gjøre en spesifikk oppgave. Barnet bringer et enda bedre resultat fra underbevisstheten, fra det han har sett og ønsker å skape «, er A. Meškinis overbevist.

I Norge er fotballutdanningssystemet basert på de frivilliges evne til å involvere barn i prosessen slik at de ikke engang tror de lærer et bestemt fag. Dette undervises i fotballfrivillige kurs.

«Frivillige beholder lisensene sine – UEFA A, B og andre, leter etter informasjon om hvordan man får et barn interessert i lek. Den frivillige kjenner sin plikt: Jeg må presentere oppgaven på en måte som er interessant for barnet ,» sier A. Meškinis.

Jo flere frivillige det er, jo mer oppmerksomhet får hvert barn og jo mindre sannsynlig er det at de blir skjøvet til side under trening.

I fotballtrening: individuell oppmerksomhet til barnet

Ifølge A. Meškinis jobber en fotballtrener i Litauen med 15-20 barn, så det er vanskelig å være individuell oppmerksomhet. Standarden man ser i Norge er at 40 barn trener i gruppa samtidig, med trener og 8 frivillige. Derfor er det 5 barn per frivillig. De frivillige har full tillit og trenerens jobb er å fortsette å utvikle ideer om hvordan man kan spille fotball. Treneren har ikke flere bekymringer: han trenger ikke å ta vare på stadionene eller korridorene.

«Det var veldig hyggelig å se barnehagetrening, da en trener og 12 frivillige trenere jobbet med 15 barn. Tenk deg hvor mye oppmerksomhet et barn får under trening, hvor mye det kan lære, hvor mye kontakt det kan ha – teoretisk og fysisk. Under slike forhold er all oppmerksomheten til barnet fokusert på trening, han er lidenskapelig opptatt av seg selv og ønsker å trene, fordi han alltid er synlig, hyllet, støttet, han får svar, han går aldri seg vill», deler A. Meškinis inntrykkene hans.

Han innrømmer at Litauen fortsatt har en lang vei å gå før den skandinaviske modellen. Vi bør starte med etablering av idrettslag i Norden, som er i ferd med å bli et andre hjem for barn og ansatte som driver med idrett. Kommuner gir gratis idrettsanlegg til klubbene, og gjør dem i stand til å bosette seg, utvide i samfunnet og systematisk yte tjenester til lokalbefolkningen.

«Trenere, frivillige og barn møtes på samme sted, samtidig, de lever som en familie, de kan alltid dele ideer som dukker opp. De lager reglene selv i sin base. Her spiser trenerne med barna, forbereder timer og har mulighet til å trene. Jeg har aldri sett barn begynne å trene på en så organisert måte. De er umerkelig delt inn i grupper, alt er organisert på en slik måte at de frivillige kommer godt overens”, sier A. Meškinis.

De første frivillige i Litauen ble valgt ut

Etter Atakos-trenernes praksisopphold i Norge i høst, begynte de umiddelbart å ta i bruk kunnskapen man fikk i Norge: I henhold til kriteriene skandinavene brukte, inviterte de de første 15 frivillige foreldrene til stillingen som assistenttrener i Vilnius.

«Vi startet med mødre og fedre som frivillige, fordi de vanligvis tar med barn på trening – vi observerte kommunikasjonen deres med babyen. Og lykke til! Det er imponerende å se fra siden når babyer får så mye oppmerksomhet på trening. Det andre trinnet er å observere hvordan de frivillige behandler barna under treningen. Når jeg ser på dem, ser det ut til at det ikke er i Litauen. Pappa, mamma kommer, den ene i jeans, den andre – sporty, de kommuniserer, tuller med barna, viser dem øvelsene Forbipasserende som også går forbi ser et uvanlig bilde i Litauen”, ler A. Meškinis.

Han er overbevist om at slike frivillige fotballtreningsprogrammer på Atakai absolutt vil lønne seg.

«Vi vil helt sikkert ha dusinvis av frivillige foreldre og de vil føle seg som fullverdige deltakere. Det viktigste for foreldre er å presentere programmet: hvilke fordeler vil frivilligheten din ikke bare gi for barnet ditt, men også for et annet barn. Du vil bli et godt eksempel for barna dine», sier A. Meškinis.

«I barnehager planlegger vi dette langsiktige foreldre-frivillige engasjementet. Vi er ikke sikre på om det vil være mulig å videreføre det i grupper av eldre barn som har undervisning på skolestadioner og treningssentre. Usikkerheten kommer bl.a. det faktum at klubben ikke har egen idrettsbase, kan ikke forsikre foreldrene om at de vil være frivillige igjen neste år.Foreldretrening foregår etter jobb og treningstid vil kanskje ikke være tilgjengelig på stadionene.det vil kommunen sette pris på vår innsats for barnets trivsel, de store fordelene ved programmet for familien og samfunnet og vil prøve å skape egnede forhold for utviklingen av frivillighetsprogrammet, sier Donatas Tvarijonas, leder av Vilnius fotballag Ataka .

Planene til Ataka fotballag er å trene 60 frivillige foreldre i løpet av det første året av prosjektet, og deretter dele sine erfaringer og kunnskaper med andre fotballag som vil være interessert i denne metodikken.

«Dette er vår visjon slik at andre klubber også kan bruke vårt eksempel og at hver klubb er forpliktet til utvikling av frivillighet. En viktig holdning i opplæringen av barn er at du kanskje ikke blir fotballspiller, du vil ikke bli en toppspiller, men du vil bli en god person og du vil alltid komme tilbake til fotballen, du vil se treneren din. og ta med sønnen din når han blir stor», sier A. Meškinis.

Ataka har begynt å bruke den skandinaviske modellen for frivillig frivillig innsats fra foreldrene «Community Sports Leaders Development» i distriktene Justiniškės, Vilkpėdė og Pilaitė i hovedstaden, i fotballtreningen til 5-6 åringer.

Utveksling av god praksis mellom Vilnius FC “AttaccoS.”, Fotballklubbene KFUM-Kameratene og HB Køge (Danmark) fra Oslo er finansiert av Nordisk Ministerråds kontor.

fkataka.lt