Norsk nettsupermarked Oda har testet en «CO2-kvittering», der kundene får en «klimaoversikt» over dagligvarene sine. Supermarkedet rapporterte om nedgang i kjøttsalget etter introduksjonen. – Vi hører fra kunder at de synes det er nesten umulig å bedømme hvilke produkter som er klimavennlige, sier Louise Fuchs, leder for bærekraft i Oda mot Greenqueen-området. Også andre supermarkeder vurderer nå å innføre systemet.
Økning i planteprodukter
Fuchs sier det var viktig for Oda å ikke fortelle kunden hva den skulle kjøpe, men kun å gi detaljert informasjon på kvitteringene. De merket også en betydelig økning i salget av plantebaserte produkter på Oda.
Spørsmålet er om den nederlandske kunden er klar for dette, men Paulien van der Geest i informasjonsorganisasjonen Milieu Centraal ser noe i den norske tilnærmingen. Faktisk er tester med klimalogoer på produkter allerede i gang.
Øko-score
Den mest lovende for øyeblikket er «Øko-score», sier Van der Geest. Hvis dette noen gang skjer, bør du tenke på fargekoder fra mørkegrønn til mørk rød. Mørkegrønn for et produkt som har minimal innvirkning på miljøet og mørkerød for et produkt som gjør det. Lysegrønn, gul og oransje er mellomformene.
Ifølge Milieu Centraal er denne Eco-score interessant fordi den ikke bare tar hensyn til CO2-utslipp, men også for eksempel opprinnelse, emballasje og fiskearter i fare for utryddelse.
Biff er det mest forurensende produktet
Denne brukes allerede i Belgia, til tilfredshet for Forbrukerforeningens søsterorganisasjon. Et eksperiment er også i gang i Nederland. Lidl gjennomfører for tiden en test øst i landet. Forbrukerforeningen: «Vi synes det er bra å jobbe med logoer valgt for bærekraft. I tillegg til å påvirke helsen, har kostholdet en innvirkning på verden rundt deg. Det er fint om en logo kan gi bedre innsikt i dette.»
Så du kan snart se en rød prikk på et stykke biff, en gul en på et kyllingstykke og en grønn på en bolle med belgfrukter. Men vil det utgjøre en forskjell? «Det er absolutt et verktøy hvis du leter etter informasjon, men det kommer ikke til å endre alles oppførsel.»
Norge, Tyskland, Belgia…
Ikke alle kjøttspisere vil plutselig kunne finne yrket kjøtterstatning takket være et stempel, tror Van der Geest. «Det er også de som sier: legg veggieburgeren ved siden av kjøttburgeren, så ser du virkelig et valg.»
Dette er hvor mange kilo CO2 som slippes ut per 1 kilo…
- Biff – 34 kilo CO2
- Kvernet kjøtt – 19,4 kilo CO2
- Hakket halvparten: 13,3 kilo CO2
- Moden ost – 10 kilo CO2
- Kylling – 6,8 kilo CO2
- Egg – 3,6 kilo CO2
- Vegaburger 2,6 kilo CO2
- Bønner/belgfrukter – 1 kilo CO2
Men hvor mye er en kilo CO2 verdt?
CO2-avtrykket til en gjennomsnittlig husholdning i Nederland er i gjennomsnitt 20 000 kilo per år. Dette har alt: fra energi til tingene vi kjøper.
For å gi deg en idé: et tre som vokser i et år fanger opp 20 kilo CO2 i grenene og stammen. De 20 000 kiloene per familie per år tilsvarer derfor 1000 trær, 4 hektar skog, som vokser i ett år.
Kilde: MilieuCentraal
Det er ennå ikke klart når vi kan forvente stempelet i nederlandske supermarkeder, men det ser absolutt ut til at noe er på vei. Som nevnt: Folk er entusiastiske i Norge og Belgia, og tester foregår også i Tyskland og Frankrike.
Kjøttboller vs biff
Det er fornuftig, sier Van der Geest. «20 % av klimapåvirkningen din er knyttet til mat. La oss også tenke på om vi tar flyet, bilen eller sykkelen, og ser på energiforbruket vårt. Og om du vil gjøre noe for klimaet når det gjelder til ernæring, så må du raskt vurdere mengden kjøtt du spiser. Kjøtt representerer i gjennomsnitt 40 % av matavtrykket ditt.»
Men så igjen: det er stor forskjell på kjøttet du spiser. Kjøttbollen er feilaktig stemplet som hovedskyldig, sier Van der Geest. «Halv og en halv kjøttdeig er så mye bedre enn biff.»
«Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist.»
