Hvor mye russisk, groningen, norsk eller algerisk gass strømmer gjennom nederlandske rørledninger hver dag? For noen år siden ønsket Økonomidepartementet å svare på dette spørsmålet. Avdelingen med ansvar for energiforsyning har endret seg det sentrale statistikkkontoret for å få litt informasjon om det internasjonale gassmarkedet innenfor våre nasjonale grenser.

– Disse tallene er vanskelige å finne fordi gassmarkedet har vært liberalisert i mer enn tjue år, sier gassekspert René Peters i TNO. «På det markedet er det ingen handel med en bestemt kvalitet på gass, men bare på mengden energi som kreves. Egenskapene kan endres senere.» Dersom utenlandsk gass kommer inn i Nederland fra Tyskland, kan det dreie seg om blandinger av for eksempel norsk, russisk eller dansk gass. Følgelig kan det ikke bare tilskrives ett land.

Nå som spenningen mellom Russland og Ukraina øker, er spørsmålet i hvilken grad Nederland er avhengig av forsyninger fra det russiske statseide Gazprom for sin varme- og kraftproduksjon. Skulle tilbudet reduseres uansett årsak, er det en stor sak?

Det er knapt noen faste avtaler med Russland lenger, sier Peters, noe som gjør det vanskelig å fastslå nøyaktig bidraget til nederlandsk gassetterspørsel. Mye av russisk gass hentes gjennom kortsiktige kontrakter. «Hvis du hadde langsiktige kontrakter med Russland, så vet du sikkert hvor mye bensin som kommer derfra. På det «lokale markedet» [waar kortetermijncontracten worden verhandeld, red.] ofte vet man ikke hvor gassen kommer fra, og man vet heller ikke om kunden da selger den videre på en belgisk eller engelsk fest. Nederland er også et viktig transittland”.

Konfidensielle tall

I sin forskning på forespørsel fra departementet, er Statistisk sentralbyrå fortsatt avhengig av data fra 2017. Det finnes mer oppdaterte data, men det statistiske kontoret ønsker ikke å avsløre det av konfidensialitetsgrunner. Gasunie – ansvarlig for transport av gass – og handelshuset Gasterra, et halvstatlig selskap, ønsker eller kan heller ikke gi dataene.

Det er imidlertid mulig å anslå de forskjellige opprinnelsene til «vår» naturgass. Sammensetningen har raskt blitt mer internasjonal de siste årene. I 2013 var det fortsatt 53 milliarder kubikkmeter hentet fra jorda i Groningen, langt mer enn det nederlandske forbruket på 40 milliarder kubikkmeter. I år skal det, ifølge gjeldende avtaler, utvinnes maksimalt 7,6 milliarder Groningen-gass, delvis eksportert. En sammenlignbar mengde kommer fra andre deler av Nederland, for eksempel fra Nordsjøen. Disse såkalte «små feltene» er gode for et utbytte på 8 milliarder kubikkmeter. I årevis har det kommet maksimalt rundt 10 milliarder fra Norge og samme mengde flytende gass (LNG) kan komme inn i landet gjennom havnen i Rotterdam, «Gate-terminalen». Dette er rundt 34 milliarder av de 40 etterspurte.

«I utgangspunktet må resten komme fra Russland, som er omtrent 15 % av vårt totale forbruk,» sier Peters. – Det kan sies at russisk gass erstatter den lavere yielden på Groningen-feltet. Tross alt er de andre leverandørene allerede på sitt beste.” I praksis strømmer mye mer russisk gass gjennom Nederland: mye av den går gjennom en rørledning fra Nord-Holland til England.

Olje- og gassekspert Jilles van den Beukel anslår også at Russland vil levere rundt 15 % av gassen som kreves i år. «Det er enda viktigere at Nederland er en del av det europeiske gassmarkedet, hvor prisen bestemmes. Og Russland leverer omtrent 30-35% til det markedet, som har en størrelse på 500 milliarder kubikkmeter.»

Disse leveransene er kontraktfestet, da Russland for tiden ikke leverer til spotmarkedet. Dette kan sees i de reduserte russiske leveransene: I 2019 var andelen i Europa fortsatt 40 prosent. «Alle lurer på hva som ville skje hvis Russland kuttet forsyningene sine på grunn av militæraksjon. Men hvorfor skulle de gjøre det?» spør Van den Beukel.

Transithavn

Uansett ville det koste Russland mye penger. I en tidligere konfrontasjon med Ukraina kuttet Russland midlertidig gasstilførselen til det landet. «Det var en betalingskonflikt, og da ble distribusjonen stoppet. Siden Ukraina var den viktigste transitthavnen på den tiden, var alle engstelige. Nå er disse gassstrømmene – gjennom Nordstream 1 inn i Østersjøen, gjennom Polen eller gjennom Tyrkia – mer spredt. Og Russland har alltid holdt sine kontraktsmessige ordninger.»

Det kan være en fordel at Nederland (med 15 % russisk gass) er mindre avhengig enn det europeiske gjennomsnittet. Og i tilfelle eskalerende spenninger, kan det fortsatt være reservealternativer. – Jeg vet ikke om det er gjennomførbart, men du kan til slutt henvende deg til Groningen i tilfelle en krise, sier Peters, ekspert i TNO. «Jeg tror risikoen for en plutselig økning i etterspørselen på grunn av noen veldig kalde uker er større enn tapet av russiske forsyninger. Den plutselige økningen i etterspørselen er mindre lett å avhjelpe med våre synkende forsyninger enn internasjonale spenninger som gradvis øker.»

Nederland løper mer økonomisk risiko fordi de nesten ikke har langsiktige kontrakter. Som et resultat må den foreta flere kjøp på det for tiden dyrere spotmarkedet. De siste årene har prisen på gass vært så lav at handel på det markedet på kort sikt var mye mer lønnsomt. «Vi er sikre på at det frie markedet alltid vil fungere godt og at det ikke er behov for langsiktige kontrakter for forsyningssikkerhet. Det kan du stille spørsmål ved, sier Van den Beukel.

Ifølge den tidligere NAM-spesialisten (operatøren av Groningen-feltene) antar Nederland at du kan ta med nok til det internasjonale gassmarkedet hvis du betaler nok. Se de siste priseksplosjonene i desember da tilbudet falt. Det samme kan skje i internasjonale politiske spenninger. «Det som er skuffende i Nederland nå er prisen å betale for den gassen. Forsyningssikkerhet er hovedsakelig tilgjengelig for landet som kan og er villig til å betale mer.»