En norsk gran i nakne sentrum, for 70 år siden mottok Rotterdam det første juletreet fra Oslo

I 1951 var Rotterdam sentrum en karrig og øde virksomhet. Seks år etter frigjøringen er såret etter bombingen langt fra leget. Ruth Buskop-Hjelnis fra Norsk Forbund i Rotterdam tar initiativ til å ta med et juletre fra Norge.

Oslo kommune donerer treet, som kommer fra skogene nord for den norske hovedstaden. Kolossen, femten meter høy og veier over to tonn, ankommer med skip til IJsselhaven 17. desember 1951 og bringes til Coolsingel med tilhenger. Det kommunale energiselskapet (GEB) leverer seks hundre hvite lys og tolv hundre meter med bånd brukes til dekorasjon.

Overraskelse og forundring

Rotterdam står foran det første norske treet. Den 19. desember 1951 klokken 7.30 om kvelden er tiden inne: lysene tennes for første gang, treet blir offisielt overlevert til borgermesteren i Rotterdam Oud. Het Vrije Volk skriver om den kvelden: «En murring av overraskelse og forundring feide gjennom de tusenvis av mennesker som hadde flyktet fra sin varme stue for den kalde Coolsingel.»

Coolsingelen stenges og trikkene må ta en omvei. Det er sang og dans i høytiden og det blir fort klart at Oslo ikke vil stoppe akkurat nå. Det norske juletreet på Coolsingel er i ferd med å bli en tradisjon. Hvert år donerer vennskapsbyen Oslo en én meter høy gran til Rotterdam. Dette treet leveres ofte av Oslos ordfører, som kommer til Rotterdam spesielt for dette formålet.

Flere Rotterdam-ordførere og rådmenn har personlig valgt ut eller felt treet i skogene rundt Oslo. I 2000 reiste Ivo Opstelten til Norge sammen med sin kone. Det året blir 50. gang Rotterdam får juletre fra Oslo. Opstelten velger treet, kona og ordføreren i Oslo hjelper til med å hogge det. For femtiende gang kommer den norske prinsessen Märtha Louise til Rotterdam for offisielt å levere treet.

Nåværende ordfører Aboutaleb har også brettet opp ermene i de norske skogene. Han er med på å hogge treet for Rotterdam i 2011.

I 2013 reiste daværende rådmann Hugo de Jonge til Norge for å se juletreet til Rotterdam sammen med Oslos ordfører.

I årevis har det hvert år kommet en norsk gran til Coolsingel. Det går ikke alltid knirkefritt. Alle blir overrasket når skipet ankommer IJsselhaven i 1953, men masten er ikke om bord. Årsaken er en sjømannsstreik i Norge. Treet må fraktes via Sverige og kommer etter hvert i tide.

Filtrer i biter

Ting er dårlig i 1956. «Den ti meter lange kronen begynte plutselig å vippe. Og før noen rakk å reagere, puttet grenene seg på flisene”, skriver Het Vrije Volk 19. desember 1956. Borgermesteren i Oslo er allerede i Rotterdam for å levere treet til borgermester Van Walsum i Rotterdam.

«Men folk i Rotterdam blir ikke motløse så raskt», fortsetter avisens reportasje. Bjelker og lameller brukes til å støtte det norske juletreet. Den tradisjonelle flyttingen kan fortsette også i 1956! Tidlig på 1960-tallet kunne den norske granen ikke lenger plasseres på sin faste plass på rådhuset på grunn av byggingen av T-banen. I disse årene vil juletreet bli plassert på Stadhuisplein.

Tradisjonen ble født for 70 år siden. Nå har det gått mot slutten. I april 2014 ga ordføreren i Oslo beskjed til ordfører Aboutaleb om at det ikke ville bli donert flere juletrær det året. Ifølge nordmenn er den for dyr, for klumpete og tilpasser seg ikke lenger endrede miljøbehov. Å frakte treet fra Norge til Rotterdam ville koste rundt syv tusen euro.

Frem til 2013 vil Oslo ikke bare donere et juletre til Rotterdam, men også til London og Reykjavik. Det sies også i den islandske hovedstaden at tradisjonen går mot slutten. Treet for London er fortsatt i forsendelse.

Albert Glisson

"Utforsker. Unapologetisk gründer. Alkoholfanatiker. Sertifisert forfatter. Wannabe tv-evangelist. Twitterfanatiker. Student. Nettforsker. Reisefantast."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.