Skyer kommer i alle former og størrelser. Fargen er også ofte annerledes. Med mørkegrå skyer kan du nesten fange regnet, men noen ganger varsler en hvit cumulus et stort tordenvær. Rundt soloppgang og solnedgang får skyene noen ganger vakre gule, oransje, rosa eller røde farger. I denne artikkelen forklarer vi hvor alle disse fargene kommer fra og hvorfor skyer generelt er grå eller hvite.

Hvis en sky blir grå eller hvit, har det å gjøre med vanndråpene i skyen. Jo større dråper og jo flere dråper det er i skyen, jo gråere vil fargen på skyen være nederst. Dette er fordi sollyset blokkeres av vanndråpene. I denne forbindelse sier fargen på undersiden av en sky mye om muligheten for regn snart.

Selve skyen er hvit og grå på samme tid

Det har også betydning hvilken side av skyen du ser på. Har du solen bak deg og skyen foran deg, ser du ofte en vakker hvit cumulussky. Dette skjer for det meste når store skydråper og iskrystaller blokkerer mesteparten av sollyset og spretter det tilbake mot deg. En så stor hvit «blomkålsky» kan til slutt bli til kraftig regn. Så lenge du bare ser den hvite toppen er det ingenting å bekymre seg for, men hvis den mørke bunnen er på vei kan du forvente regn.

Grå og hvite skyer. Foto: Jannes Wiersema.

Hvis solen er bak store cumulusskyer, ser himmelen mye mer illevarslende og gråere ut. Dette er fordi nesten ikke noe lys passerer gjennom den. Flyr du over skyene i et fly, ser du ofte et vakkert hvitt teppe av skyer, fordi sollyset reflekteres oppover.

Man ser ofte at spesielt den øvre delen av tordenvær blir hvite. Dette er fordi toppen fanger opp færre skygger fra andre skyer enn bunnen, og toppen kaster ofte skygge på bunnen også. Høyhauger består ofte utelukkende av iskrystaller på toppen. Disse ispartiklene reflekterer enda mer sollys enn vanlige skydråper. Som et resultat blir toppen av skyen ekstra hvit.

Blå himmel med skyer. Foto: Jannes Wiersema.

Hvorfor er himmelen blå og skyene hvite eller grå?

Sollys er naturlig hvitt, og derfor blir skyer ofte hvite når de ennå ikke inneholder mange vanndråper. Dråpene er så store at de sprer alle farger av sollys likt. I klar luft kolliderer selv lys med partikler. Dette er luftmolekyler, små støvpartikler og svært små vanndråper og iskrystaller. Disse bittesmå partiklene sprer blått lys mye mer enn rødt lys. Det er derfor vi ser en blå himmel.

Fargede skyer. Foto: Jannes Wiersema.

Fargede skyer

Rundt solnedgang blir skyene noen ganger en fin gul, oransje, rosa eller rød farge. Dette er fordi solen står lavt på himmelen og sollys må reise langt gjennom atmosfæren. Det blå lyset vil da bli fullstendig spredt høyt oppe i atmosfæren og vil ikke nå oss. Andre farger innhenter oss og rett før daggry gjelder dette kun fargene oransje og rødt.

Les også: Dette er grunnen til at himmelen ofte blir rød ved soloppgang og solnedgang

Kveldshimmel. Foto: Jannes Wiersema.

Selv gjennom skyene faller det ikke lenger hvitt lys, men hovedsakelig lys med fargene gul, oransje, rosa og rød. Akkurat som med hvitt lys, avgjør tykkelsen på skyen til syvende og sist om vi kan se lyset på den andre siden av skyen eller om vi ser på en grå sky.

Les også: Når er den gyldne time?

Synes du denne typen artikler er interessante? Så abonner på vår gratis bulletin!