Det er fortsatt valg i Russland, i Norge

Russland forventes å holde delstatsvalg denne helgen. Norge vant stortingsvalget der venstreopposisjonen vinner. Presidenten for EU-kommisjonen, Urzula von der Leiena, skal tale til Europaparlamentet i Strasbourg 15. september. Det er en årlig tale der kommisjonslederen uttrykker sin visjon om dagens europeiske utfordringer og løsninger. Nyheten blir anmeldt av en forsker fra Latvian Institute of Foreign Policy Artūrs Bikovs, medlemmer av Europaparlamentet Dace Melbarde (Landsforeningen) e Ivars jabber (For utvikling / Informasjon!). Vi lytter til en uavhengig statsviter under innspillingen Dmitry Oreshkin og politiske analytikere, styreleder for PR 3000 Stanislav Radkevich.

Norge blir «rødere»

Ved valget 13. september, der 169 mandater i det norske parlamentet eller Stortinget ble delt, har den tidligere sentrum-høyre-blokken så langt mistet makten. Tidligere statsminister Erna Solbergs konservative parti har mistet ni av sine tidligere 45 mandater. Det høyreorienterte Fremskrittspartiet, som satt i regjering fram til januar i fjor, mistet seks av sine 27 mandater. KrF, som kun har tre av de åtte mandatene igjen, har kun lagt planer, og kun Venstre har opprettholdt sine standpunkter med åtte mandater på Stortinget. En av de største opposisjonskreftene, Arbeiderpartiet, som fortsatt vil ha den største parlamentariske fraksjonen med 48 mandater, mistet også et mandat. På sin side gir suksessen til andre venstre- og sentrum-venstre-motstandere et solid grunnlag for å bygge en sentrum-venstre-regjering.

Den viktigste vinneren er sentrumspartiet som representerer bøndenes interesser, hvis fraksjon har vokst fra 21 til 28 mandater. Partiet Rødt, kommunistene, som så langt bare hadde hatt ett mandat, har nå nådd åtte, mens Sosialistisk Venstreparti har lagt til to til. Mest sannsynlig vil den potensielle statsministeren, Arbeiderpartiets leder, Jonas Gārs Stēre, forsøke å danne en koalisjon med sentristene og venstresosialistene, og utelate de radikale «røde». En slik koalisjon med 89 stemmer ville hatt et lite flertall i Stortinget.

Riktignok lover koalisjonssamtalene å bli vanskelige, da Senterpartiet tidligere har erklært en grunnleggende motvilje mot å samarbeide med venstresosialister. Eplet det er snakk om er fordelingen av de enorme inntektene til norsk olje- og gassindustri. Den potensielle statsministeren Stere har allerede erklært sin intensjon om å omfordele skattebyrden til fordel for de fattigste og middelklassen, og ta mer fra de rike. Når det gjelder den grønne kursen i økonomien, det vil si oppgivelsen av fossilt brensel, er den nye regjeringen, som den forrige, bare klar for en gradvis endring. Olje- og gassproduksjonen står for 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt og 40 % av verdien av eksporten.

Valg til den russiske statsdumaen – ventet uten overraskelser

Valg til den øverste lovgivende forsamling, statsdumaen, finner sted denne helgen i den russiske føderasjonen. Halvparten av de 450 parlamentsmedlemmene velges fra partilister ved forholdsvalg, den andre fra enkeltmannsvalgkretser. Gitt det russiske politiske systemet har parlamentet relativt lite å si i maktprosesser, men det er viktig nok at president Putin sitter ved makten, selv om Dumaen er dominert av hans støttespillere, partiet Forente Russland. I det forrige valget i 2016 ble dette resultatet oppnådd: United Russia har 336 rådmenn av 450, 43 kommunister, 40 høyrepopulister ledet av Vladimir Zhirinovsky som definerer seg som liberale demokrater og det sosialdemokratiske partiet i nettopp Russland23. Alle disse mindre fraksjonene i bystyret er mer eller mindre forutsigbare og regulert fra et maktsynspunkt. Når det gjelder Dumavalget, er kandidatlistene nok en gang dominert av de samme politiske kreftene.

Det er en mulighet for at denne gangen kan noen kandidater fra det demokratisk orienterte sosialliberale partiet «Jabloko» eller partiet «Ungdom» som representerer ideen om samfunnsinitiativ gå inn i Dumaen, men ikke for å endre det generelle politiske klimaet i parlamentet. Selv i den nåværende førvalgsprosessen bruker konjunkturen et arsenal av konvensjonelle manipulasjoner, som også gjør valget av Russland til et fritt og urettferdig valg. Disse inkluderer å sile uønskede kandidater gjennom ulike regler, påvirke velgere med administrativt press fra ledelsen på arbeidsplassen, spre ønskelige synspunkter for regjeringen og frekk propaganda fra myndighetskontrollerte media.

Russlands mest fremtredende opposisjon, Aleksej Navalnyj, og Fremtidens Russland-partiet han ledet ble utestengt fra å stille til valg, noe som tvang Navalnyj selv i fengsel, tvang mange av kameratene hans til å rømme landet, og tvang ut allerede kontrollerte filtre. I et forsøk på på en eller annen måte å påvirke den maktstyrte valgprosessen, lanserte Navalnyj det såkalte «smart vote»-initiativet, som tidligere ble brukt i lokalvalg i Moskva og St. Petersburg. Navalnyj og hans medarbeidere ber nemlig velgerne om å stemme på alternative kandidater til «Det forente Russland», stort sett uavhengig av deres politiske tilhørighet. Denne tilnærmingen har imidlertid blitt mye kritisert, ettersom de fleste av opposisjonstilhengerne allerede er kandidater fra de lite demokratiske partiene som er representert i den nåværende statsdumaen.

Styrking av sjelen til EU

I går, 15. september, talte presidenten for EU-kommisjonen, Urzula von der Leiena, til Europaparlamentet med sin årlige erklæring om Unionens tilstand. Sikkerhet, kampen mot pandemien og dens konsekvenser, rettssikkerheten og EUs uavhengighet fra andre bør stå i sentrum av debatten.

Leiena berømmet i sin tale EUs vaksinasjonskampanje, som så langt har levert mer enn 700 millioner doser til medlemslandene og eksportert omtrent like mye utenfor blokken. Selv om EU-kommisjonen i vår fikk hard kritikk for sine trege leveranser av vaksiner, regnes EUs vaksinasjonskampanje nå som en av de mest vellykkede i verden. Hvis han i fjor sa at det var på tide å opprette en europeisk helseunion, snakket han i år om et nytt byrå som raskt kunne mobilisere ressursene som trengs i ulike folkehelsekriser.

Når det gjelder sikkerhetsspørsmål, ga Urzula von der Leiena noen innsikt i behovet for å styrke Europas strategiske autonomi og kunngjorde at et europeisk forsvarstoppmøte vil bli avholdt neste år med Frankrikes president Emmanul Macron. Situasjonen på EUs ytre grense mot Hviterussland ble også nevnt i talen, og kalte det en hybridkrig med sikte på å destabilisere Europa og uttrykke støtte til Latvia, Litauen og Polen.

EF-presidenten tok også gjentatte ganger opp blokkens forhold til Kina, og understreket behovet for å redusere EUs avhengighet av kinesiske råvarer og å bygge partnerskap med andre regioner i verden. Den ønsker også å opprette en ny utenlandsk infrastrukturinvesteringsmekanisme, Global Gateway, som ser ut til å konkurrere med Kinas elskede Belt and Road-investeringsprosjekt, Belt Xin. Leiena har annonsert en ny European Chips Act, som vil samle EUs forsknings-, design- og testkapasitet i verdensklasse og koordinere investeringer mellom EU og medlemslandene.

Talen til presidenten for EF ble evaluert annerledes. Hun har blitt anklaget for mangel på mot, men har også vist en sans for forsiktighet foran neste ukes tyske parlamentsvalg, som hun mener kan få betydning.

Utarbeidet av Eduards Liniņš.

Latvijas Radio inviterer deg til å si din mening om det som høres i programmet og støtter diskusjonen blant lytterne, men forbeholder seg retten til å slette kommentarer som bryter med grensene for verdig holdning og etisk oppførsel.

Miranda Menzie

"Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.