Denne vinteren nesten helt sikkert gass, neste kan være et problem

Dette kommer frem av en analyse fra Gasunie Transport Services (Gts), et datterselskap av Gasunie. – Det vil uansett ikke være mangel, med mindre det skjer noe rart, sier Marie-Lou Grégoire, talskvinne for Gasunie.

For eksempel antar GTS at det fortsatt vil komme gass fra Norge. Men dette er ikke 100% sikkert. «Hvem ville ha forventet en lekkasje i Nordstream 1?» sier Grégoire, med henvisning til de nå fire hullene som sannsynligvis er forårsaket av sabotasje i disse rørledningene fra Russland.

De tyske sikkerhetstjenestene mener at skadene på rørledningene kan bli uopprettelige dersom lekkasjene ikke lukkes raskt. Det er frykt for at noe også kan skje med norske rørledninger. En av dem, som Nordstream 1 og 2, krysser Østersjøen.

Gjennomsnittlig vinter?

GTS-analysen er basert på en gjennomsnittlig vinter. Men jo kaldere det blir, jo mer må vi bruke eksisterende gassforsyninger. Og det betyr at startposisjonen for neste års vinter blir dårligere.

Du kan se i denne videoen at vår vitale infrastruktur til sjøs er sårbar:

Gasslagrene vil derfor bli dårligere fylt opp etter vinteren, så det blir vanskeligere å fylle opp om sommeren, ifølge Gasunie. – Et alternativ er at ministeren gjør pengene tilgjengelige igjen, sier Grégoire.

De nederlandske gassreservene er nå 92 prosent fulle, sier han. Dette er mer enn målet på 80 % satt av EU.

Global oppvarming

Vinteren 2004/2005 er tatt som referansepunkt for vintergjennomsnittet antatt av GTS. Dette gjøres ved å se på de såkalte konfirmasjonsdagene. Dette er et mål på etterspørselen etter naturgass ved å forutsi mengden gass som trengs for oppvarming

Graddager avhenger av temperatur og vindhastighet. Jo kaldere det er og jo sterkere vinden, jo større er etterspørselen etter naturgass til oppvarming. I 2004/2005 var det omtrent like mange graddager som et gjennomsnitt de siste 30 årene.

– Men den gjennomsnittlige vintertemperaturen var 3,3 grader i 2004/2005 og nå er den 3,9 grader, sier Maurice Middendorp i Buienradar. «I tillegg synker gjennomsnittlig vindhastighet sakte, men sikkert, noe som også betyr at antall graddager går ned og du må brenne mindre.

Men hei, et gjennomsnitt er et gjennomsnitt. «Outliers til toppen forbli mulig», konkluderer KNMI.

LNG og Norge

Selv om vi nesten ikke mottar gass fra Russland for øyeblikket, har forsyningskapasiteten for flytende gass (LNG) økt betydelig i år. Dette er på grunn av konstruksjonen av ny LNG-terminal i Eemshaven i Groningen. I en slik terminal omdannes flytende gass til vanlig gass, hvoretter den kan komme inn i nettverket. Også evnen til portterminal i havnen i Rotterdam, som også er en LNG-terminal.

Dessuten kommer mye av gassen vår nå fra Norge. Gasunie spår at det kommer 12 milliarder kubikkmeter fra Norge årlig. Det tilsvarer rundt 18 prosent av den totale gassforsyningen, sier Grégoire.

Vi har også egen gass. Men dette er begrenset. For eksempel er det avtalt at vi, inkludert Groningen-feltet, skal utvinne ytterligere 2,8 milliarder kubikkmeter gass i landet vårt mellom oktober 2022 og oktober 2023, sier Grégoire.

GTS inkluderte også i analysen at gassetterspørselen nå er mer enn 20 % lavere på grunn av kraftig høyere priser.

I denne videoen kan du se spørsmål og svar om strømregningen din:

Sophie Stephens

"Arrangør. Alkoholutøver. Utforsker. Twitteraholic. Lidenskapelig tv-spesialist."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *