150 ÅR AV BK

5. oktober 2021 kl. 17.06

Mennesker

BARNEVELD Hvordan kobler du lesere til avisen? Med dyrebar lokaljournalistikk, er det avgjørende svaret til journalistikkvitenskapsprofessor Irene Costera Meijer. «Barneveldse Krant er vår, folk burde ha denne følelsen.»

Han har allerede tatt en titt på siden før intervjuet og blar på forespørsel i noen papirkopier av Barneveldse Krant hjemme hos ham i Diepenveen ved Deventer.

«Først av alt, gratulerer med 150-årsdagen, et fantastisk jubileum,» sier professoren tilknyttet Vrije Universiteit Amsterdam. Han har i mange år drevet offentlig forskning på mediebehov og bruk. Ofte ved hjelp av medie- og journaliststudenter og i samarbeid med aviser og allmennkringkastere.

«Du gjør det riktig», understreker han på forsiden. «Som lokalavis må du alltid starte med lokale nyheter.» Kort tid etter, i lørdagsbilaget, trekkes blikket hans til sider med svart-hvitt-bilder fra flere tiår tilbake og, litt lenger, til en historie om leting med barn på eng. «Det er også greit. Historie og natur er to temaer som scoret bemerkelsesverdig høyt i vår publikumsforskning over en tiårsperiode», gjør en foreløpig vurdering.

RAD Broen er skapt mot verdifull lokal journalistikk, det underliggende temaet for Costera Meijers forskning. Han har jobbet der i snart tjue år. Ikke bare i Nederland, men også internasjonalt regnes hun som en ekspert innen mediebruk. I tillegg til arbeidet ved Vrije Universiteit, er hun aktiv en halv dag i uken for forskningsgruppen om mediebruk og publikumsstudier ved Universitetet i Bergen i Norge.

Lokal journalistikk er dypt forankret i dette skandinaviske landet. Og ofte lønnsomt også, sier professoren. Med andre ord: beboerne synes det er så viktig og interessant at de er villige til å betale for nyheter fra bomiljøet sitt.

Journalister i Norge jobber fra «vårt».

Hvordan oppnår de dette? Ifølge Costera Meijer er en av de viktigste suksessfaktorene «vårt perspektiv». – Lokale mediejournalister i Norge er tett involvert i lokalsamfunnet, har et stort nettverk og rapporterer så å si fra innsiden, forklarer han. «Hva journalister skriver om er i stor grad bestemt av hva folk trenger. Det handler om hvordan du best kan betjene publikum, slik at folk føler at det er deres avis. Avisen som – på papir og nett – bringer historiene de finner verdifulle. Det er ofte stor forskjell på hva journalister ser på som kvalitetsjournalistikk og hva brukerne faktisk oppfatter som lokale kvalitetsnyheter. Hvis du kan bygge bro over det gapet, går det bra.»

DET ENDRES IKKE På denne lokale journalistikken drev professoren ifølge brukeren omfattende publikumsundersøkelser i Nederland i ti år. Og dette også sammenlignet med resultatene av internasjonal forskning.

Selv om nyhetsbruken – hva folk gjør med nyheter – har endret seg betydelig opp gjennom årene: fra å bare lese, se og lytte til å sjekke nyheter, bla, merke og unngå nyheter, blant annet, gjelder ikke dette hva folk oppfatter som verdifull journalistikk ., sier Costera Meijer. «Hva folk finner verdifullt, endres ikke, viser vår forskning. Kort sagt, dette er historiene som betyr noe. Alt som innbyggerne i Barneveld-regionen anser som viktig bør publiseres i deres lokalavis Barneveldse Krant. Ikke bare nyheter og innsikt, men også nekrologer, tilbud fra lokale gründere og tjenesteseksjoner.»

Den grunnleggende følelsen hver gang må være: «Hei, kjekke, avisen!

Avisen som en «god venn», som professoren definerer det. En venn som lytter nøye, som holder riktig avstand når det er nødvendig, som er presis, oppriktig og pålitelig og som har en god historie å fortelle.

Men også en avis som tilbyr en betydelig, opplysende, overraskende, trøstende eller betryggende opplevelse på papir, på nettsiden og gjennom sosiale medier – «uten en god app er du ingensteds» – for optimal bruk av nyheter og engasjement sosialt, fortsetter Costera Meijer .

Litt av en munnfull, innrømmer han. «Det handler om å bygge et varig forhold til leserne. Den grunnleggende følelsen hver gang må være: «Hei, mann, avisen!» Hvis lokale nyheter er verdifulle nok for dem, er folk, inkludert den yngre målgruppen, villige til å betale noe for det.»

VET ALT Langsiktig forskning viser en rekke temaer som skårer høyt blant lokale mediebrukere, som folk angir at de ønsker å vite mer om.

Først nevner professoren hendelsene. «Kanskje det ikke er så overraskende, men folk vil vite alt: når det er, hvor jeg bør være, hva jeg kan gjøre, hvor mye det koster, inkludert mye informasjon om tjenesten. Og etter det, bilder – for å se hvis jeg er der – og en rapport. Stemmer den historien overens med hvordan jeg så eller opplevde den selv? Leserne setter også stor pris på hendelseskalenderen.»

Forklaring og forklaring er veldig viktig

Helse, utdanning, transport og lokale økonomiske nyheter er også populært, sier Costera Meijer. «Forklaring og forklaring er veldig viktig. Hva er konsekvensene av en influensabølge og selvfølgelig koronaviruset i disse tider, hva er erfaringene i regionsykehuset, hva skiller skolene, hvilke endringer i (lokal) buss- og togrute, hva med jobb og hvor kan jeg finne en jobb? Og selvfølgelig intervjuer med lokalbefolkningen som betyr noe, som fastleger, pasienter, sykepleiere, lærere, foreldre, busspassasjerer og gründere. Men også historier fra innsiden: for eksempel hvordan fungerer egentlig en fjørfegård, hva skjer egentlig der? Dette kan være ganske kritisk, så lenge informasjonen er korrekt og avisen også har positive nyheter.»

SYKKELRUTER Historie, natur, miljø og religion topper også listen over populære lokale temaer. – Historier og bilder fra fortiden appellerer til den eldre målgruppen, men også ungdom synes det er interessant om man sammenligner fortiden med nåtiden og det som har endret seg.

Temaet natur og bomiljø er bredt, sier Costera Meijer. «De spenner fra historier om konsekvenser av dyresykdommer til informasjon om områdets sjeldne dyre- og plantearter og vakre sykkel- og turveier.»

Folk ønsker å forstå hvordan den andre personen fungerer

«Med religion vil leserne vite hvorfor folk tror og hva forskjellene er mellom for eksempel kristne og muslimer. Og hva feirer vi egentlig i påsken og pinsen? «De ønsker å forstå hvordan andre jobber, spesielt i vårt flerkulturelle samfunn. En god lokalavis kan bety mye i denne forstand.»

KLUBB I følge forskning er all informasjon om lokale klubber populær. «Fra idrettsklubber til bokklubber, uansett hvor folk samles. Alle er medlem av noe, og hvis navnet ditt er nevnt eller du har et bilde i avisen, er det flott. Du kan selvfølgelig gå i alle retninger: fra intervjuer med klubbmedlemmer til å publisere bokanmeldelser.

Sikkerhetsspørsmål – både de raske 112-nyhetene og informative bakgrunnshistorier – og politikk stenger tråden. «Med noen ganger kompliserte politiske temaer ønsker folk fremfor alt å forstå hvorfor dette betyr noe. Journalister må forklare dette i historiene sine.»

TRE DIMENSJONER Alle temaer bidrar til lokalsamfunnet, og lar journalister øke «følelsen av oss». Som den nederlandske ekvivalenten til «vårt perspektiv» i Norge. «Verdifull lokaljournalistikk har tre dimensjoner i denne forstand», oppsummerer Costera Meijer. «Det må bringe noe nytt og gi innsikt. Leserne ønsker å se tilbake på sine egne problemer, forstå hvordan andre jobber, delta og være klar over de viktigste vanlige diskusjonstemaene.»

GRATIS MÅNED Læreren, bosatt i landsbyen Diepenveen, holder seg oppdatert på lokale nyheter kun gjennom dør-til-dør-avisen hun får fra en nabo. Han leser fire nasjonale aviser: de Volkskrant, Flyktninghjelpen, Het Parool og Financieele Dagblad. På nett i uken og på papir i helgen, som mange andre. Jeg burde kanskje også lest regionavisen De Stentor, sier han. «Men initiativet kom ikke fra dem. Da jeg flyttet hit for fire år siden, skulle de gitt oss en måneds avis gratis. Da hadde jeg nok blitt abonnent. Godt råd: gi alle nye leietakere en avis umiddelbart. gratis i en måned. Dette bør være en standard del av introduksjonspakken i en kommune.»

Nyhetsforbrukeren er kritisk og spør alltid: «Er dette nyttig for meg?»

Til tross for ofte fallende abonnentstall, ser Costera Meijer optimistisk på fremtiden for lokaljournalistikken. «Behovet for nyheter, spesielt lokale og regionale, vil alltid eksistere. Det er opp til lokale journalister å være i sentrum av samfunnet og samhandle med sitt publikum. De må virkelig være involvert i samfunnet de jobber i. Og ta de riktige valgene, også ut fra hva leserne tilsier. Nyhetsforbrukeren er kritisk og spør alltid: «Er dette nyttig for meg?» Dype historier er veldig viktige. Minst en eller to ganger i uken bør du publisere en artikkel som virkelig overrasker leseren, ikke nødvendigvis i lørdagsbilaget, men også i løpet av uken. Folk tenker: «Hei, det er sånn det fungerer,» eller «Å, det visste jeg ikke.» Og han fortsetter å forklare hvordan ting fungerer. De som ikke vet ennå setter stor pris på det, og de som allerede vet kan sjekke om informasjonen er korrekt.»

PROSPEKT Kort sagt en avis som informerer deg om alt som betyr noe i ditt bomiljø, som forteller historier «fra innsiden» og som i tillegg til klassiske nyheter også har et øye for «morsomme og populære nyheter». En mye verdsatt «familievenn», som Costera Meijer sa tidligere. «Barneveldse Krant er vår, folk burde ha denne følelsen, også yngre lesere. Det spiller ingen rolle om du leser avisen på papir eller på nett. Som nevnt ovenfor: Nyhetsforbruket fortsetter å endre seg, men behovet for verdifull journalistikk på lokalt nivå gjør det ikke. Dette gir også et perspektiv for Barneveldse Krant.»

Av Wim Vonk

Denne uken er det nøyaktig 150 (!) år siden utgivelsen av den første Barneveldse Krant. Den 6. oktober 1871 undersøkte de første leserne tre A3-ark, fylt med tekst og bilder. Ett hundre og femti år senere ser Barneveldse Krant helt annerledes ut, og hverdagen din er unik i Nederland. Ingen steder publiseres så mye hver dag om hva som skjer lokalt, i aviser og på nett. Og det store engasjementet til tusenvis av lojale abonnenter og mange annonsører er fortsatt uovertruffen.