Vesten håpet å lamme Russlands økonomi, men ett år og ti sanksjonspakker senere har Russland blitt rikere enn fattigere. Det handler om utholdenhet, mener ekspertene.

Bankene kunne fortsatt handle normalt og EU fortsatte å kjøpe russisk gass. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har imidlertid allerede uttalt håpets ord ved presentasjonen av den første straffepakken mot Russland 25. februar 2022, ifølge hvilken EU har «forkrøplet den russiske økonomien». Det ser ikke ut til å fungere. Moskva er ikke lammet, det er bare såret. Selv etter ti sanksjonspakker fra EU, åtte fra USA og utallige britiske sanksjoner, går det faktisk ganske bra med russisk økonomi.

IMF estimerte nylig Russlands økonomiske nedgang for 2022 til 2,2 %. Det er ikke mye for et land som har sett mye av gassinntektene forsvinne.

Eksperter tviler derfor på at de 2,2 prosentene virkelig er riktige. Det har nå blitt vanskelig å skaffe pålitelige russiske data, så estimatene varierer mye. Den europeiske sentralbanken har for eksempel beregnet en nedgang på 5 prosent. Men det er heller ikke mye. Det er ikke en halvering av økonomien, som USAs president Joe Biden fortsatt håpet på da han innførte et av de første straffetiltakene. Det tyder heller ikke på en forkrøplet økonomi.

Klype

Denne lørdagen kunngjorde de 27 EU-landene sin tiende sanksjonspakke. Ytterligere 120 personer vil bli lagt til sanksjonslisten, samt alle slags varer som kan tjene et militært formål. Vi «frarøver den russiske økonomien for viktig teknologi og industrivarer», heter det i pressemeldingen. Dette er mye mindre store ord enn for ett år siden.

Fordi Von der Leyen og Biden nå er ivrige etter å komme med dristige uttalelser. Sanksjoner, vet de nå, ikke er et spørsmål om korte slag. Det er snakk om lang pust, fra du klyper deg litt mer til det virkelig begynner å gjøre vondt etter lange år.

«Den første forventningen var at den russiske økonomien ville krympe med 15 prosent på grunn av sanksjonene. Dette viste seg ikke å være sant», skriver Maria Demertzis, professor ved European University Institute i Firenze i en artikkel for Bruegel økonomisk tenketank i Brussel. «Vekst forventes også for 2023».

Demertzis påpeker at Russlands største inntektskilder, gass og olje, ikke var underlagt sanksjoner i det meste av 2022. Faktisk kjøpte europeiske land mer og til en høyere pris, fordi de ønsket å fylle gassforekomstene sine. I fjor bidro den inntekten med 45 % til inntektssiden av Russlands budsjett. Landet har tjent ikke mindre enn 218 milliarder euro på det. De pengene kan brukes til å øke kjøpekraften til befolkningen, akkurat som europeiske regjeringer har gjort.

– Det var naivt å tro at sanksjonene skulle tre i kraft så raskt, det var ønsketenkning, sier økonom Nicolas Véron, som i tillegg til arbeidet ved Bruegel Institute også er tilknyttet Peterson Institute for International Economics i Washington. . Forrige uke fikk han en podcaster om dette emnet.

Russiske banker er ennå ikke blokkert

Véron mener det kunne vært bedre. Han mener at EU har kjøpt russisk olje og gass for lenge, og har også sviktet økonomisk. «Sanksjonering av banker i Russland har vært for sakte og begrenset. Fortsatt. For øyeblikket er bare to tredjedeler av russiske banker ekskludert fra europeiske betalinger gjennom Swift. Det er utrolig at dette ikke er 100 prosent, sier han.

En annen forklaring på Russlands gode prestasjoner er at store deler av verden fortsetter å handle med det landet. Store land som Kina, India og Tyrkia har ingen problemer med dette. Dette gjør det også mulig å omgå sanksjonene: Tyskland selger ikke lenger droner til Russland, men til Tyrkia. Så selger han dem til Moskva uten problemer. Kina fungerer også som en praktisk mellomport for europeisk handel med Moskva.

Mørk handel foregår også i internasjonalt farvann rundt det europeiske kontinentet: ifølge Financial Times Siden begynnelsen av dette året har minst 23 millioner fat olje og bensin blitt overført fra ett tankskip til et annet utenfor kysten av Hellas. Det ser ut til å være en storstilt unndragelse av oljeembargoen.

– Det er en feil i sanksjonene, sier Véron.

Dessuten har Kina, India og Tyrkia også presentert seg som ivrige kjøpere av den billige energien som Russland ikke lenger kan selge til EU.

Søknaden tar tid

Ifølge Véron har Europa til nå ikke engang hatt infrastrukturen til å faktisk anvende sanksjonene. Bare forrige uke ble det satt opp en internasjonal konsultasjon om sanksjoner der USA, Storbritannia, Japan, Canada, Australia, New Zealand, Norge, Sveits og Ukraina også deltar med EU. Den europeiske union har sendt en spesiell utsending for sanksjoner.

Véron: «De første sanksjonene mot apartheidregimet i Sør-Afrika ble innført på 1960-tallet. Nelson Mandela ble løslatt fra fengselet i 1990. Vi må lære av fortiden: det tar lang tid før sanksjoner begynner å gjøre vondt”.

Etter hvert, mistenker han, vil tiden være på vestens side. I den grad vestlige selskaper ikke er borte allerede, vil de gjøre det etter hvert. Utvandringen av høyt utdannede russere vil fortsette. Videre kan Russland kanskje selge gass og olje til Kina, India og Tyrkia, men de vil betale mindre enn Europa har tidligere.

Som et resultat ser det fortsatt ut til at Vesten vil komme på topp økonomisk, men det vil kreve mer motstand enn tidligere antatt. Det betyr også at EU må finne et svar på omgåelsen av tiltakene.

Les også:

Hoekstra støtter et EUs sanksjonsbyrå som et våpen mot russisk sanksjonsunndragelse

Et nytt institutt forventes å takle «massiv» unndragelse av sanksjoner mot Russland. Minister Hoekstra sier om krigen i Ukraina: «Vi er ikke engang halvveis».