Māris Antonevičs, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»
Rapportene fra latvisk fjernsyn fra den polsk-hviterussiske grensen, som gjenspeiler den bevisst organiserte krisen til Lukasjenko-regimet, kan reise spørsmål og til og med forvirring. Mange har inntrykk av at det er stor vekt på streiket organisert av små grupper venstreorienterte aktivister som krever at Polen åpner grensen for migranter og gir dem støtte.
Nyhetene
Alle innbyggere vil allerede automatisk motta en redusert regning umiddelbart – alt du trenger å vite om statlig støtte i energikrisen
16 timer
Nyhetene
«Mange barn er familier virkelig verre stilt enn pensjonister?» Sosiale nettverk er forvirret om statlige fordeler for å betale regninger
14 timer
Nyhetene
VIDEO. «De okkuperende undersåtter ønsker å avbryte en begivenhet som Gunārs Astra har falt og døde for», er Bordans sinte motstandere sinte
9 timer
Les flere nyheter
Det har også vært en økende trend i nyere rapporter til å fremstille grenseovertredere som uskyldige ofre som plutselig har havnet i denne prekære situasjonen, selv om det for det meste er et bevisst valg.
Også de må huske på at kampen mot terrorisme vil bli fremstilt av verdens venstremedia som overdrevet og umenneskelig, men de er vant til det, men ennå ikke europeere.
Valget å fremheve i historiene er selvsagt et redaksjonelt valg, som også må forberedes på kritikk. Det største problemet med det ovenstående er når reporteren ærlig innrømmer: vi har ikke lov på grensen, så vi bruker materialer fra hviterussiske og russiske medier …
Eller han understreker uttalelsen fra Russlands president Vladimir Putin, der han er sjokkert over handlingene til de hviterussiske grensevaktene: «Jeg er rett og slett lei meg for barnet. Det er små barn, men nei, de heller vann og tåregass på dem. , granater blir kastet,» helikoptre flyr langs grensen om natten, sirener går.
Det ville være viktig å forstå her at hybrid krigføring ikke bare er på grensen, men også på informasjonsfronten. I dette tilfellet ønsker Putin og Lukasjenko at europeiske medier skal dekke hendelsene ved grensen fra dette perspektivet.
Journalister vil kanskje innvende: «Og hvilken side vi har der, vi vil vise og vise hva vi mener er riktig for dem som har plikt til å kjempe i en hybridkrig».
Samtidig er ikke dette et problem som bør tas opp på politisk nivå, slik det nå behandles. I tillegg holder en ekstraordinær sesjon av Saeima-kommisjonen, som det fremgår av Twitter-registreringen til lederen av Kommisjonen for menneskerettigheter og offentlige anliggender Artus Kaimiņš.
Forsøk fra politikere på å påvirke medieinnhold er en rød linje, og å bryte dem kan sette spørsmålstegn ved grunnlaget for landets demokrati. Fremfor alt vet politikerne selv dette godt, de har stor forståelse for fortsettelsen av denne historien, og likevel prøver de fra tid til annen å klatre på denne raken.
I disse sakene er det helt andre institusjoner (Nasjonalt elektronisk medieråd, nå også Offentlig elektronisk medieråd) som kan involveres ved behov, samt mediekritikk og samfunnsdebatt. Tross alt, seminarer spesielt organisert, for eksempel av NATOs senter for fremragende strategisk kommunikasjon (StratCom), forklarer journalister hvordan budskapene deres ser ut i en bredere sammenheng.
Dette er Utviklingsforeningen. En av representantene sa nettopp: «Vi vil minne om at loven fastsetter at public service-medier er fri for politisk innblanding. Ønsket til politikere om å påvirke dem indikerer mangel på forståelse av hva uavhengige sosiale medier betyr i et demokrati.»
Hvor edelt! Men for ikke lenge siden – for to år siden – skrev representanter for den samme politiske kraften en klage til det latviske medieetiske råd, og uttrykte forargelse over forakten for klimaaktivisten Greta i artikkelen til den latviske journalisten Egils Līcītis. Tunberg».
Også partiets helseminister Daniel Pavlutas guide til internettportalen Delphi om hvilke bilder som bør og ikke bør plasseres i sandvolleyballartikler (… jeg har et problem med å se artikkelen. Bedre. «), Situasjonen er åpenbart ganske forskjellig.
Det er ikke kjent i liberale miljøer, men andre steder kalles det hykleri.
Temaer
«Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist.»