Sammendrag av artikkelen
Den første meningsmålingen siden regjeringens fall viser hvor nærme VVD, BBB og PvdA/GroenLink er. Men også hvilken innvirkning Pieter Omtzigts deltakelse i valget vil ha. Delvis på grunn av de mange nye ansiktene, kan mye fortsatt skje under kampanjen.
Les hele artikkelen: Mot TK2023
lesetidspunkt: 4 minutter
På vei til TK2023
Den innhentede informasjonen er imidlertid fortsatt begrenset i sin prediktive verdi for utfallet 22. november av følgende grunner:
- Det er foreløpig ikke klart om Pieter Omtzigt stiller til valg og hvem som blir frontfigur for partier som PvdA/GroenLinks, D66 og CDA.
- Det gjenstår fortsatt en valgkamp å gjennomføre. Erfaring viser at mange velgere ombestemmer seg i løpet av valgkampperioden. Gitt antallet nye partiledere og sikkerheten om en ny statsminister, vil denne effekten trolig bli enda sterkere enn før.
Vi ønsker å gi innsikt i den nåværende valgmaktfordelingen og mulige konsekvenser av preferanse for neste statsminister på to måter.
- I tillegg til den politiske preferansemålingen stilte vi også noen hypotetiske spørsmål, som «Hva om Pieter Omtzigt deltar med sin egen liste?» eller «Hva om Frans Timmermans blir partileder i PvdA/GroenLinks…?»
- Vi presenterte en liste over potensielle statsministre, og spurte respondentene om de ville reagere positivt eller negativt dersom vedkommende ble den neste statsministeren i Nederland.
Gjeldende setefordeling
Først og fremst stilte vi vårt vanlige spørsmål om hva folk ville stemt hvis det var stortingsvalg nå. Videre kan intervjuobjektet gjøre egne vurderinger av dagens situasjon i partiet og på valg av partileder. Dette er resultatet med undersøkelsen fra 2 uker siden som referanseramme.
Tre lister tilsvarer nå 25 mandater. Den store forskjellen i forhold til for to uker siden er at VVD har steget med 5 seter. Dette er nettoeffekten av regjeringssammenbruddet og kunngjøringen av den nye partilederen Dilan Yesilgöz. PvdA/GroenLinks-kombinasjonen, i hvert fall foreløpig, gir ingen ekstra fortjeneste. BBB er 25 seter. Dette er omtrent 3 % mindre enn det som ble oppnådd med PS2023. Tapet gikk hovedsakelig til PVV og VVD (de siste dagene).
Det samme spørsmålet ble stilt, men inkludert Pieter Omtzigt om han ønsket å delta i valget med sin egen liste. Resultatet er klart, så Pieter Omtzigts liste har det største følgende:
Fra tabellen og grafen er det lett å forstå hvor Pieter Omtzigts 29 seter kommer fra. 10 plasser vil gå tapt ved BBB og 3 plasser ved PVV og PvdA/GL. Det er færre enn de andre partiene. Men det er riktig at på balanse er det da 10 partier med 5 mandater eller mindre, mellom CDA og SP. Disse 10 partiene har til sammen 34 mandater.
Det er også godt å se at BBB da faller til fjerdeplass, bare noen få plasser større enn PVV.
Alternativer til ledere
Det er foreløpig ikke klart hvem som blir partileder i ulike partier. For de store partiene søkte vi i vår undersøkelse å finne ut hvilken effekt valget av en bestemt partileder kan ha på valgposisjonen til det aktuelle partiet. Vi har sendt inn flere navn, men har funnet ut at det, med ett unntak, gjør liten forskjell.
Først da vi presenterte Frans Timmermans som partileder for PvdA/GroenLinks så vi en økning på tre mandater. Denne gevinsten ser ut til å gå på bekostning av D66, PvdD og SP. Vi har imidlertid ikke lagt merke til noen endringer med Marjolein Moorman, som sannsynligvis er relatert til hennes relative landsomfattende uklarhet.
Når vi presenterer Jesse Klaver som partileder i PvdA/GroenLinks, eller Rob Jetten og Kajsa Ollongren på D66, ser vi knapt noen endring i valgposisjonen til disse partiene.
Derfor viser vi kun tabellen for Frans Timmermans som potensiell partileder for PvdA/GroenLinks, med tillegg av det hypotetiske scenarioet at Pieter Omtzigt går inn i valget med sin liste. I sistnevnte tilfelle ville PvdA/GroenLinks miste en plass mindre til Pieter Omtzigt.
Statsministerens valg
Til slutt: regjeringskoalisjonen
Som allerede fastslått i begynnelsen, vil valget av Omtzigt og valgkampen blant partilederne (og mulige premierkandidater?) medføre mange endringer. Det er imidlertid et annet aspekt som kan spille en viktig rolle for utfallet av valget: hvilken regjering som skal dannes etter valget.
Alle resultatene ovenfor tyder på at VVD må være involvert i enhver flertallsregjering, enten partiet vinner 23 eller 38 seter. Samtidig ser det ut til at PvdA/GroenLinks kan bli det større partiet (spesielt dersom Aboutaleb deltar som en mulig statsministerkandidat). Men for å styre må det partiet samarbeide med VVD. Og sannsynligvis må en annen del (D66 eller CDA) legges til. Spørsmålet er imidlertid om VVD ønsker å være en del av en slik koalisjon. Eller for å si det på en annen måte: Vil potensielle VVD-velgere ha det?
Hvis Pieter Omtzigt deltar i valget, kan partiet hans, sammen med VVD og BBB, allerede nærme seg 65-70 seter. Men selv uten en deltakende Pieter Omtzigt, ville en kombinasjon av VVD med partiene til høyre for dem være mer i tråd med ønskene til VVD-velgerne.
Dette har også viktige implikasjoner for kampanjen. Hvis VVD ikke avgir en uttalelse om mulig samarbeid med PvdA/GroenLinks i en koalisjon, er det mer sannsynlig at potensielle VVD-velgere velger et parti til høyre for VVD. Dette kan igjen gi valg sin egen dynamikk.
Alt dette uavhengig av temaene som vil spille en rolle under kampanjen, der selv nyhetene i midten av november kan ha betydelig innflytelse. Jeg skal snakke mer om det neste uke.
Du har nettopp lest: Mot TK2023.
Følg Maurice de Hond Kvitring | Facebook | LinkedIn | Youtube.
Dette nettstedet kjører på økonomisk støtte fra besøkende og har ingen betalingsmurer eller annonsører. Klikk her hvis du ønsker å gi en (liten) donasjon. Vår takk er stor.
«Tv-advokat. Internett-forsker. Ivrig tenker. Forfatter. Sosiale medier-buffer. Zombiespesialist.»