Det kan bli kaldt nok i Skandinavia, men det har ikke stoppet den norske kongen Magnus III fra å kle seg etter siste mote: en tunika som lot bena være avdekket. Han hadde sett plagget under sine erobringskampanjer og ble så overrasket at han introduserte stilen til vikingene. Det ga ham kallenavnet Bare Leg.

Vi kjenner historien kronikken til den norske munken Theodorik og legendene om Den islandske forfatteren Snorri Sturluson. Magnus har blitt kalt «den siste vikingkongen» og verkene til denne duoen viser at han levde et liv verdig den tittelen.

Magnus ble født i 1073, den eneste sønnen til kong Olav av Norge. Kallenavnet hans var den fredelige, men Magnus var mer lik sin bestefar, Harald Hardrada (som betyr noe sånt som «tøff hersker»).

Etter farens død i 1093 ble Magnus utropt til konge. Etter å ha satt huset i stand, snudde han noen år senere baugen på drageskipet sitt mot de britiske øyer. Han besøkte blant annet Orknøyene, Hebridene og Isle of Man, og plyndret der etter eget ønske. Han bygde også boplasser på Man hvor han lot norske migranter komme. I 1099 kom han hjem.

Nordmennene så overrasket ut da Magnus og hans menn satte foten i land. Snorri Sturluson: «Han og mange av hans folk har tatt med seg vestlige lands kostymer og klesstil. De gikk barbeint på gaten, iført korte tunikaer og frakker, så mennene hans kalte ham Magnus Barrevoets (berfœttror) eller Barebone (berbeinn).» For å være klar: dette var ikke kilter, da de først kom i bruk i Skottland århundrer senere.

Det er en forfatter som gir en annen forklaring på kallenavnet til Magnus. Den danske historikeren Saxo Grammaticus fastslår at kongen av Norge en gang måtte flykte i vanærende på bare føtter fordi hæren hans ble slått av en svensk styrke.

Det er sant at Magnus drev kampanje i Sverige og ikke bare var vellykket, men det er usannsynlig at en så krigersk hersker skyldte kallenavnet sitt til den ene flyturen.

Etter at kongen av Danmark brøt freden mellom svenskene og nordmennene, tok Magnus kursen vestover igjen. Han ønsket å erobre Irland og bandt om sverdet sitt kalt «Legbiter».

Dessverre for Magnus ble hans invasjonsstyrke overfalt av irene og han ble selv bitt i lårene (naken?) av et spyd som stakk gjennom begge bena. Magnus brakk spydet mellom knærne på midten slik at han kunne bevege seg igjen og fortsatte kampen. En øks i nakken drepte ham til slutt. Det ville ikke skade ham – billedlig talt – fordi mottoet hans var: «Konger er laget for ære, ikke lang levetid.»