Sammenlignet med Nederland er tomat- og agurkavlingen i Norge 50 % høyere per kvadratmeter. Dette er fordi vi jobber hardt for å finne en mer bærekraftig måte å vokse på. En tilnærming som også fører til suksess i Norge, hvor folk noen ganger tenker at drivhushagebruk ikke er et alternativ.

Likevel rangerer landet sist når det gjelder forbruk av ferske grønnsaker. Det vil dyrkere og forskere gjøre noe med.

35 dyrkere fra to norske provinser deltar i forskningsprosjektet Biofresh. Målet: å øke avlingene, forbedre kvaliteten på grønnsaker og samtidig redusere skadelige utslipp.

Prosjektleder Michel Verheul fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi): «Vår visjon er å dyrke friske og sunne norske grønnsaker i veksthus hele året. Dette må gjøres bærekraftig, derfor uten bruk av fossil energi, sprøytemidler, CO₂utslipp eller tap.»

Returner overflødig CO2 til dyrking
Selv i Norge fanger et drivhus opp det dobbelte av energien som forbrukes på et år. Men den fangede energien brukes ikke alltid umiddelbart. For eksempel åpnes vinduer ofte for å fjerne overflødig varme eller fuktighet

Om sommeren, når solen skinner, åpnes vinduene slik at plantene ikke tar skade av for mye varme eller fuktighet i luften. Mye energi, CO, går tapt på denne måten₂ forsvinner fordi CO₂nivået utenfor drivhuset er lavere. Samtidig har CO₂ nødvendig for fotosyntesen, fordi det er slik planten livnærer seg og kan vokse.

Av CO₂ Ved å fange den og sette den tilbake til dyrking kan dyrkeren skape en klimaeffekt som øker avlingen.

Løsninger for lukkede systemer
Verheul: «Vi jobber med lukkede systemløsninger som er fordelaktige både for bønder og for samfunnet og miljøet. En av tingene vi ser på er hvordan vi fanger opp og lagrer energi som normalt går tapt. Hvordan kan vi få den ut av drivhus på dagtid og bruk det om natten: en dag-natt-buffer. Et annet alternativ er en sesongbasert buffer: å bruke sommerenergi om vinteren. Slike løsninger finnes allerede, og vi tester dem.»

Til nå kunne dyrkere lufte ut jorda når det ble for varmt. Dersom vinduene må forbli lukket, vil forholdene i drivhuset endres.

Det finnes flere tekniske løsninger for dette formålet: vurder isolasjon mot varmetap, beskyttelse mot solinnstråling, installasjon av varmepumper, kjøle- eller ventilasjonsanlegg. Videre finnes det ulike løsninger for å gi eller sirkulere næringsstoffer til planter.

Kontrollere plantevekst og drivhusklima
Totalt 35 dyrkere deltar aktivt i prosjektet for å teste ulike løsninger. De fleste dyrker tomater, men prosjektet er like aktuelt for dyrking av agurker og salat.

Dette innebærer å overvåke plantevekst og kontrollere drivhusklimaet. Observasjons- og måledata leveres ukentlig: hvor mye har plantene vokst, hvor mange blader og blomster har de utviklet, hvor mye vann har de fått og hvor mye energi er brukt?

Forskerne utviklet et system som lar dem lese data direkte fra datamaskinen som styrer klimaet i drivhuset og som er installert hos hver deltakende dyrker. Dette lar forskerne analysere forbruk og resultater ned til minuttet og skape oversikter over en time, måned eller år. På denne måten gir dataene kontinuerlig ny innsikt.

Målet er å finne ut hvordan dyrkere best kan regulere lys og varme i drivhuset og hvilke oppvarmings- og gjødslingsløsninger som gir best resultat.

Gode ​​forhold i Norge
I Europa forskes det mye på hvordan man kan forbedre dyrkingen av grønnsaker i drivhus.

En av misoppfatningene som Michel Verhoef ofte hører, er at det norske klimaet ikke egner seg for veksthushagebruk: «Svaret er at ny teknologi, ved bruk av kunstig lys, har gjort det mulig for dyrking av tomater å vokse fra 40 til 120 kilo per kvadratmeter pr. år. Avlingen er derfor fem ganger større enn i Spania og to ganger større enn i Nederland.»

Det særegne ved Norge er at det er mye naturlig lys om sommeren og lite naturlig lys om vinteren. Samtidig er temperaturen relativt stabil hele året, i alle fall langs kysten.

Verheul: «De siste årene har vi brukt disse forholdene til å utvikle metoder som gjør det mulig å dyrke tomater og agurker hele året. På denne måten oppnår vi en 50 % høyere avling enn i Nederland og enda høyere enn i Spania.»

Hovedårsaken er at lys kan akselerere fotosyntesen, slik at planter vokser raskt. I tillegg gir lys varme og stråling. Den ekstra varmen fra lyset bidrar til å øke utbyttet. Det fungerer bra fordi utetemperaturen er relativt lav. I Sør-Europa ville denne metoden gjøre drivhuset for varmt, noe som resulterer i tap av mye energi.

En annen misforståelse forskerne ofte møter er at importerte grønnsaker er mer miljøvennlige enn grønnsaker dyrket i Norge. Men tar man alle faktorer i betraktning, inkludert transport, er norske grønnsaker faktisk stadig mer miljøvennlige, ifølge Verheul.

Vil forbrukerne ha det?
Mye av forskningen på Biofresh dreier seg om å forbedre kvaliteten på tomater, agurker og salat i drivhus. Men forskerne ser også på om forbrukerne vil ha det: er smaken god eller vil de ha noe annerledes?

Av den grunn gjennomføres smakstester og forskerne tar hensyn til hva som spises oftest, for eksempel i kantiner og salatbarer.

Den siste misforståelsen som Verheul ofte støter på, er at forbrukerne ofte synes at søreuropeiske tomater smaker bedre og sunnere enn norske. Selv om solmodne tomater ofte har mer smak, har forskning vist at smak og helse avhenger av tomatsorten, vekstforhold og modningsgrad ved innhøsting.

Økende interesse fra hagebrukssektoren
Prosjektet har pågått i tre år nå og Michel Verheul har merket økende interesse fra bransjen: «Delpere er positive og ser mulighetene. Noen er selvfølgelig skeptiske til endringen, men vi ser at forståelsen øker så fort vi viser det våre funn. En enorm teknologisk utvikling har skjedd innen veksthushagebruk, som har skapt mer kunnskap. Videre er teknologi stadig mer tilgjengelig og det er lettere å administrere og kontrollere visse vekstforhold. Hvorfor vi ikke bør bruke denne kunnskapen og teknologien til å gjøre dyrking mer respektfull av miljøet?»

«Mitt største ønske er at Biofresh kan være begynnelsen på endring. Målet vårt er at forbrukere, dyrkere og ledd i distribusjonskjeden tenker annerledes. Vi trenger ikke importere mest mulig til lavest mulig pris Vi ønsker å demonstrere at vi kan dyrke kvalitets- og miljøvennlige produkter i Norge.»

Kilde: Forskning.no