Valget Facebook- og Instagram-brukere må ta mellom en gratiskonto eller en betalt versjon er misvisende og urettferdig. Måten Meta tvinger brukere til å ta et valg på er også aggressiv. Av denne grunn har Forbrukerforeningen og 19 andre europeiske forbrukerorganisasjoner sendt inn en klage mot det amerikanske teknologiselskapet.

Det skriver interesseorganisasjonen i en pressemelding.

I slutten av oktober kunngjorde Meta at Facebook- og Instagram-brukere som vil fortsette å bruke plattformene, må ta et valg. Eller de velger å bruke kontoen sin gratis, men så samler morselskapet inn brukerdata og serverer dem målrettet annonsering. Eller medlemmene betaler et fast månedlig beløp i form av abonnement. I dette tilfellet vil Meta slutte å samle inn personopplysninger og annonser vil ikke lenger vises på Facebook og Instagram.

Det billigste abonnementet koster 9,99 euro per måned. Facebook og Instagram kan derfor kun brukes i nettversjonen. De som ønsker å installere appene på smarttelefonen eller nettbrettet må betale 12,99 euro per måned. Et abonnement for mobile enheter er dyrere, fordi Meta må betale 30 % provisjon til Google og Apple. Disse prisene gjelder for alle kontoer registrert i Kontosenteret. Fra 1. mars 2024 vil abonnenter på nettversjonen og mobilabonnementet måtte betale ytterligere henholdsvis 6 euro og 8 euro per måned for hver konto de legger til kontosenteret sitt.

Siden november har Facebook- og Instagram-abonnementet vært aktivt i EU, Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Forbrukerforeningen er ikke enig i Metas vedtak om å innføre betalte abonnementer. Regissør Sandra Molenaar finner valget misvisende. «Meta bedrar forbrukere ved å late som det er et valg mellom et betalt og gratis alternativ. Mens forbrukere i gratisvarianten faktisk betaler med dataene sine. Det er veldig klare rettsavgjørelser som sier at denne formen for databehandling også er en betalingsform.»

Molenaar hevder at Meta later som om ingen brukerdata samles inn i den betalte versjonen. «Dette er heller ikke sant. Meta samler fortsatt inn data fra disse brukerne, men selskapet sier ikke hva det bruker dataene til.

Kommenter til slutt hvordan Meta tvinger brukere til å ta et valg. «Meta nekter brukere tilgang til sine plattformer før de har tatt et valg. Dette er aggressivt og en form for tvang. Som et resultat kan forbrukere føle seg tvunget til å ta et valg de egentlig ikke vil ta. Ikke tillatt. Dessuten, hvor skal de gå? Instagram og Facebook er så dominerende. Det er ikke noe alternativ. Forbrukerne har ikke noe reelt valg. Det gjør det urettferdig.»

Av disse grunner sendte Forbrukerforeningen sammen med 19 andre europeiske forbrukerorganisasjoner en klage til Consumer Protection Cooperation, et europeisk partnerskap mellom tilsynsmyndigheter på forbrukerrettsområdet. Videre undersøker forbrukerparaplyorganisasjonen BEUC om Meta bryter europeisk personvernlovgivning eller Digital Services Act (DSA). Interessegruppen informerte den nederlandske myndigheten for forbrukere og markeder (ACM) om klagen.

Forbrukerforeningen er ikke det første organet som tar grep mot Meta over sine Facebook- og Instagram-medlemskap. Personvernstiftelsen Noyb hadde allerede sendt inn en klage mot det amerikanske teknologiselskapet til den østerrikske tilsynsmyndigheten. Ifølge stiftelsen er «personvernskatten» ikke noe mer enn en sleipe måte å omgå europeisk personvernlovgivning, og den frykter også at andre selskaper vil følge Metas eksempel og pålegge en abonnementsavgift for appene deres.

Noyb ba tilsynsmyndigheten om å sette i gang en nødprosedyre for å få slutt på Metas «ulovlige databehandling». Stiftelsen ønsker også at personverntilsynsmyndigheten ilegger en «avskrekkende bot». Noyb håper andre selskaper ikke vil vurdere å ta i bruk Metas måte å tenke og jobbe på.