NATO-toppmøtet i Washington svarte til forventningene, som ikke var store, sier Frans Osinga, professor i krigsstudier ved Universitetet i Leiden. De fleste av forpliktelsene som ble påtatt i den amerikanske hovedstaden var allerede annonsert tidligere. Det var imidlertid håp om at restriksjoner på amerikanske missilsystemer for Ukraina også ville bli fjernet, spesielt etter det nylige angrepet på et barnesykehus. «Det skjedde ikke, og det er en stor skuffelse.»
USA prioriterer Kina fremfor Ukraina: «Strategisk svært uforsiktig beslutning»
Norge har lovet seks ekstra F-16, USA et ekstra Patriot-system og et IRIS-T luftvernsystem. «Men ellers brakte toppmøtet lite nytt på det militære området.» For eksempel var det allerede kjent at Nederland ville bevilge 300 millioner euro til F-16.
«Ukraina er et europeisk problem»
Ifølge Osinga skyldes motviljen mot å ikke oppheve de amerikanske restriksjonene rådgivere ledet av Jake Sullivan, direktør for National Security Council. «De nølte i to og et halvt år.» Frykt for eskalering kan spille en rolle, «spesielt blant republikanere», som ser på Ukraina mer som et europeisk problem.
«USA foretrekker å fokusere på Sør-Kinahavet og anser Kina, sammen med Russland, Iran og Nord-Korea, som de viktigste truslene som ønsker å undergrave den internasjonale rettsordenen,» sa professoren. Videre er USAs president Joe Biden midt i et valgår og har derfor begrenset politisk plass. «Men denne avgjørelsen er strategisk uklokt, gitt den presserende trusselen Russland utgjør for Vesten.»
Motstridende interesser
Men ikke alle i Pentagon er enige i prioriteringen av Kina fremfor Ukraina, forklarer Osinga. Det er hovedsakelig Trump-tilhengere som ser på Kina som hovedtrusselen. De anser ikke Russlands president Vladimir Putin som en trussel i det hele tatt. «Tvert imot, Trump har et godt forhold til Putin,» sier Osinga. «Så det er helt klart motstridende interesser i USA.»
«Lidenskapelig zombie-aficionado. Hardcore internett-fan. Reiseguru. Generell advokat for sosiale medier.»