Johan Albrecht, professor i økonomi ved Universitetet i Gent, kunne sparke i gang rundebordet om svimlende energipriser på Realty 2022. «Den eksponentielle økningen i prisen på europeisk gass de siste seks månedene er virkelig enestående», han raskt pekte ut. – I dag faller prisen igjen, men det er vanskelig å forutsi hvor langt denne nedgangen vil fortsette. Samtidig har gassproduksjonen i Europa gått ned de siste årene. Det er viktig å vite at i vårt land er vi kun 6,7 % avhengige av russisk gass. Det er relativt enkelt, men det er ikke åpenbart at for eksempel Norge, et europeisk land som fortsetter å produsere gass, tetter det gapet på kort sikt.»

For økonomen er det ingen tvil: «Den eneste måten å overvinne denne vinteren er å redusere etterspørselen etter gass. I dag går 62 % av gassforbruket i hjemmene våre til oppvarming, 15 % til varmtvann til bad og dusj. Å senke termostaten og ta en kortere dusj kan derfor redusere strømregningen. Men selv om etterspørselen faller, er det nødvendig med statlige kompenserende tiltak for å hjelpe familier og bedrifter med å komme seg ut av problemer.»

Å konsumere mindre innebærer også at byggene våre må bli mer energieffektive, og det betyr energifornyelse, sier professoren. Spørsmålet er bare: hvordan? «Den flamske regjeringen har ført en omstillingspolitikk i 15 år, men dens innvirkning på renoveringsmarkedet er begrenset. Markedet har holdt seg ganske stabilt. Vi har bare sett markedet vokse siden i fjor, sier Albrecht.

Peter De Durpel, COO i Nextensa og med Gare Maritime-gjesten til Realty 2022, kunne bare bekrefte denne konklusjonen. – I stedet for å subsidiere individuelle renoveringer, kan vi investere mye bedre på nabolagsnivå, sier han. «Og så lenge vi er avhengige av fossilt brensel, vil vi forbli sårbare. Den eneste veien videre er å bli uavhengig av gass så snart som mulig.

Å måle er å vite

Men hvordan gjør vi det? Bert Lemmens i Arcadis sendte ut klar beskjed. «I dag er jeg overveldet over spørsmål fra kunder, men også fra venner og bekjente om hvordan man kan spare energi. Når klienter stiller meg dette spørsmålet, er svaret mitt alltid: det hele starter med måling. Før du måler forbruket ditt, kan du ikke spare energi, i hvert fall ikke effektivt. På kort sikt er veien ut av energikrisen i den såkalte ingen grad av anger: kartlegg forbruket ditt og invester i fornybar energi. Næringsråd: Grip muligheten til å gå over til en klimanøytral bygningsmasse nå. Har du byggeprosjekter? Trenger du å pusse opp et tak? Så gjør det nå og gjør bygningsmassen din klimasikker».

Det er også viktig at Harold Fallon fra arkitektfirmaet AgwA stiller spørsmål ved våre nåværende komfortkrav. «Selvfølgelig kan du isolere og justere termostaten noen grader lavere, men er det ikke bedre å spørre om alle områder i en bygning eller et hus skal varmes opp permanent? Dette er også en måte å spare energi på.

En mann med en plan

Bert Lemmens ser absolutt løsninger i det nevnte rask vinn, men hvis vi virkelig ønsker å effektivisere overgangen til klimanøytralitet, er det viktig å se på det større bildet også på lang sikt. «Bærekraft er i DNAet til Arcadis. Vi er klar over globale trender som har vist seg mye lenger enn i dag, og strekker seg langt utover den nåværende energikrisen. Jeg tenker på global oppvarming, urbanisering, demografiske endringer, knapphet på råvarer, … Den eneste måten å gå videre på er å se på fremtiden på en helhetlig måte. Vi gjør dette hver dag hos Arcadis og gir det videre til kundene våre også: Forbered bygningene dine for fremtiden i dag. Nå må vi tørre å ta det steget videre. Vi formidler alltid dette budskapet til kundene våre: Er du klar over at disse overgangene kommer, hva vil du gjøre som selskap for å forberede deg på dem? Vår trosbekjennelse er derfor: lag en god plan. Hva skal du gjøre for å fremtidssikre dine eksisterende eiendeler og mulige nye bygninger?»

Invester i varmenett

På dette området ser Peter De Durpel en stor fordel med bedre nettverksbygging mellom bygninger. «Vi ber om å dele energioverskuddet vi produserer i Tour & Taxis med et rimelig boligprosjekt i nærheten, men dette er foreløpig umulig på grunn av alle slags hindringer i lovverket. Vi ber derfor regjeringen fjerne barrierene til energisamfunn mer frihet og dermed flere muligheter. I andre europeiske land er de allerede mye lenger på vei i denne utviklingen.

Likevel, i belgisk sammenheng, er det lettere sagt enn gjort, mener Bert Lemmens. «Varmenett er absolutt løsningen i urban sammenheng, men landet vårt er preget av dets mange små og mellomstore bedrifter og eneboliger spredt over hele territoriet. Heldigvis ser vi en positiv trend mot flere kollektive prosjekter, noe som gjør nettverksbygging mer mulig. Det er et spørsmål om å bruke de tilgjengelige ressursene på riktig måte, for utfordringen som venter oss er enorm».

Johan Albrecht ser også en viktig rolle for varmenett i nær fremtid. – Det er fortsatt et stort potensial i å bruke restvarmen fra industriområder i urban sammenheng. Vi ønsker alle våre solcellepaneler og vår varmepumpe, men du kan også kjøpe varme som en tjeneste og det krever tankeskifte. Flyttingen til Denser er absolutt en del av løsningen.»

Peter De Durpel er enig: «Regjeringen fokuserer nå på lavere forbruk, men vi må gripe dette momentumet for å investere mer og bringe industri- og eiendomsaktører sammen for å implementere disse varmenettene,» sier han.

Rollen til politiske beslutningstakere

«De riktige statlige tiltakene er aktiverer av energiomstillingen, legger Bert Lemmens til. «Derfor er tiden inne for at regelverket tilpasser seg den nye virkeligheten. Hvorfor er det fortsatt vanskelig i dag for eksempel å selge energien jeg produserer med solcellepanelene mine videre til naboene mine? I denne forbindelse er det bedre å subsidiere overskuddskapasiteten til annen kraft enn ett enkelt batteri. Subsidietiltak bør ta sikte på å gjøre produksjon av fornybar energi mulig og økonomisk levedyktig.

For å avslutte debatten fikk hver foredragsholder påta seg rollen som politisk beslutningstaker. Hva ville du gjort hvis du var statsminister Alexander De Croo var spørsmålet som ble stilt til Bert Lemmens. Hans svar var klart og direkte: «Det jeg mangler i dag er en global plan for hvordan vi som samfunn kan nå våre nasjonale klimamål. En steg-for-steg-plan som skisserer hvordan vi skal møte de enorme utfordringene som dukker opp. Den planen blir en historie sammen. Å senke termostaten noen grader vil ikke komme oss dit. Det haster med å utvikle en global tilnærmingsplan, ellers vil vi aldri kunne gjennomføre denne snuoperasjonen på en kostnadseffektiv måte.»