Bruk av olivin kan derfor bidra til å løse klimaproblemet. I tillegg til å redusere CO2-utslipp, er det også nødvendig å fjerne CO2 fra luften for å nå klimamålene.

Hva er Olivine?

Olivin er en av de vanligste bergartene på jorden. – Rundt 30 prosent av jordmantelen består av olivin, så det er ingen mangel på det, sier Jos Vink, jord- og vannspesialist ved Deltares forskningsinstitutt. «Uansett hvor det har vært vulkansk aktivitet vil du finne olivin på overflaten.» I Europa utvinnes for eksempel olivin i Norge og Spania.

Ett tonn olivin kan absorbere litt mer enn ett tonn CO2. Normalt tar dette millioner av år, men ved å finmale kan den prosessen akselereres kraftig, slik at CO2-absorpsjonen tar bare tiår. Jo finere partikkelstørrelse, jo raskere blir CO2-absorpsjonen.

Olivin langs jernbanelinjen

De kan bruke noe slikt i det industrielle miljøet til Hoek van Holland. Under rutearbeidene langs metrolinjen mellom Schiedam og Hoek van Holland i 2016, lurte Pieter van der Tang, teamleder for jernbaneteknologi ved det regionale transportselskapet RET i Rotterdam, på hvilke materialer han kunne bruke som et alternativ til vanlig grus.

«Jeg var på utkikk etter en type stein som var mindre følsom for ugress og kom derfor over olivin,» sier Van der Tang. «I tillegg absorberer steinen også CO2, som er en fin bonus.»

Ikke alle var umiddelbart ivrige etter å bruke et nytt og relativt ukjent materiale, men etter å ha overvunnet den nødvendige motstanden har 20.000 tonn olivin ligget langs rullebanen siden 2017. «Takket være de positive erfaringene er olivin nå den nye standarden i RET,» sier Van der Tang.

Annen bruk av olivin

Den billigste påføringen av olivin er å bruke den i stedet for grus, sand eller kalk. Hvis CO2-fjerning blir økonomisk kompensert, vil bruken av olivin få ekstra støtte. Innenfor den europeiske grønne avtalen er det å foreslå Til.

En interessant applikasjon for Nederland er å bruke olivin som utfyllingssand for kystforsvar, ifølge det nederlandske miljøvurderingsbyrået. For tiden brukes omtrent 26 millioner tonn sand hvert år.

Olivin kan også strøs på bakken. – Den inneholder magnesium, som er nødvendig for plantevekst. Og den danner et kalkholdig produkt når den utsettes for vær, slik at den kan motvirke forsuring, sier jordekspert Vink.

Til tross for disse positive egenskapene er det også en ulempe: det er små mengder tungmetaller som nikkel og krom i olivin. «Som en landbruksapplikasjon faller olivin under gjødselloven,» sier Vink. «Men nikkelen i olivin frigjøres mye mindre raskt enn i vanlig gjødsel.»

For å vurdere hvor risikabelt bruken av olivin er, studerte Deltares hvor mye nikkel som frigjøres når olivin brukes på land. «I alle tilfeller holdt forurensningen seg innenfor de europeiske retningslinjene», konkluderer forskningsinstituttet.

Steiner i alle former og størrelser

Olivin er ikke den eneste bergarten som absorberer CO2. – Basalt, en annen vulkansk bergart, absorberer mindre CO2 enn olivin, men inneholder på den annen side færre tungmetaller, sier Sara Vicca, forsker ved Universitetet i Antwerpen som studerer naturbaserte metoder for å utvinne CO2. atmosfære.

Basalt har flere landbruksfordeler enn olivin, sier Mathilde Hagens, professor i jordkjemi ved Wageningen University. I form av steinmel brukes basalt også i naturområder, bl.a Veluwefor å bekjempe forsuring og tilføre nødvendige mineraler til jorda.

Ingen universalmiddel for klimaendringer

For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader må vi ikke bare redusere CO2-utslippene til null veldig raskt, men også fjerne CO2 fra luften. Det er umulig å ikke slippe ut klimagasser. I landbruket, for eksempel, hvor det ikke er mulig å hindre alle utslipp. For eksempel ved pløying av jordbruksareal frigjøres CO2 fra jorda.

Å fjerne CO2 fra luften er derfor et nødvendig tillegg for å redusere utslippene.

I tillegg til å bruke olivin, finnes det andre metoder for dette. Vurder for eksempel planting av skog eller lagring av CO2 utvunnet fra underjordisk luft. Netto CO2 tas da fra atmosfæren.

Bergarten fungerer som en termostat for jorden

Stein endrer sakte sammensetning når den utsettes for vann og luft. Denne såkalte forvitringen har en viktig funksjon i å regulere temperaturen på jorden: når det blir varmere, fortsetter forvitringen raskere og derfor absorberes mer CO2. Dette kjøler det ned. Dette fungerer også omvendt: ved lavere temperaturer avtar forvitringen og mer CO2 blir igjen i luften, noe som får den til å varmes opp.

Dette betyr at temperatursvingninger holdes innenfor grensene. Steinforvitring fungerer som en langsiktig termostat for jorden. Med «langsiktig» må du tenke millioner av år, siden erosjon naturlig nok går veldig sakte.

CO2 absorbert fra forvitring blir like sakte presset tilbake til atmosfæren av vulkanisme – tross alt er alt i naturen en syklus.