Carsten Rohr spår at bidraget fra solenergiindustrien vil være svært nødvendig for å unngå en kontraproduktiv effekt av det nye regelverket. «Ambisjonene skinner ikke igjennom, ingen tjener på greenwashing.»

Rohr er NorSuns kommersielle direktør. Denne norske produsenten av høykvalitets monokrystallinske silisiumblokker og wafere ble grunnlagt i 2007. Det er en av perlene i den europeiske solcelleindustrien. Den tar for tiden steget mot en produksjonskapasitet på 1 gigawatt topp, planene for videre vekst opp til 5 gigawatt topp er klare. Dette betyr at selskapets ambisjoner passer perfekt med EUs ambisjoner: å bygge en autonom og kraftig solenergikjede. En viktig del av NorSuns forslag er industriens lave CO2-avtrykk.

Avkarbonisering
Rohr: «Vi har fordelen av vårt hjemland. I Norge produseres over 90 prosent av energien fra vannkraft. I tillegg øker vindandelen. Dette gjør produktene våre spesielt holdbare, spesielt sammenlignet med kinesiske. Dette drar vi nytte av for eksempel i Frankrike, hvor CO2-avtrykket er en viktig faktor ved anbud. Vi fremmer også dekarbonisering i markedet. For eksempel har vi som en del av det internasjonale EPD-systemet utviklet en metode, såkalte produktkategoriregler, for å beregne miljøpåvirkningen av solcellepaneler over hele levetiden. Denne standarden kan brukes av kunder når de utvikler minimumskrav.

Grønnere elektronikk
Et andre markedsinitiativ innen miljømerking av solcelleprodukter som NorSun tar i bruk er Global Electronics Councils Electronic Product Environmental Assessment Tool (EPEAT). Dette gjør at kjøpere kan velge «grønnere elektronikk». Dette klassifiseringssystemet brukes av myndighetene, kraftprodusenter og store (teknologi)selskaper i Amerika, men utenfor. Hvordan henger dette sammen med regelverket som utarbeides i Brussel om reduksjon av CO2-avtrykket til solcellepaneler, invertere og komplette solcelleanlegg? Rohr tar først et skritt tilbake.

til fots
– Diskusjonen om dette går tilbake til 2016, sier Rohr. «I prinsippet har EU-kommisjonen 4 alternativer for å oppmuntre til dette. Økodesigndirektivet setter minimumskrav til energieffektivitet og går sakte mot sirkularitet og resirkulering. Energimerking fokuserer på å gi energimerker med salg. Begge gjelder juridiske forpliktelser. De 2 frivillige tiltakene gjelder grønne offentlige anskaffelser – noe i tråd med fransk praksis, men ikke uten forpliktelse – og et miljømerke. Når det gjelder solceller, har EU-kommisjonen valgt en kombinasjon av de tre første verktøyene. De er nå i planleggingsfasen. Selvfølgelig følger vi denne prosessen nøye, som selskap og som bransje.

Les hele artikkelen i juni 2022-utgaven av Solar Magazine her.